5 om dagen ? (3)

Noen husker vel ennå filmen The Mask med Jim Carrey og Cameron Diaz. The Mask var skapt av Dark Horse Comics gründer Mike Richardson, videreutviklet av Mark Badger og den endelige versjonen ble John Arcudi's. I den første miniserien blir vi introdusert for den lettere patetiske Stanley Ipkiss. Ved en tilfeldighet kommer han over en maske laget av jade i en antikvitetsbutikk.
Han kjøper den, tar den med hjem og prøver den på. Dermed blir hans verden snudd på hodet og han har plutselig ubegrensede krefter. Til å gjøre hva han aldri tidligere har hatt muligheten til. Og han bruker dem ikke i det godes tjeneste. Han begår en rekke lovbrudd og Ipkiss ender opp med å bli politiets hovedmistenkte. Og de kriminelle elementene hyrer inn det menneskelige fjellet Walter som er mer enn villig til å komme til The Mask. Serien var ment å være en fusjon av Tex Avery's tegnefilmer og The Terminator. Ved hjelp av tegneren Doug Mahnke (som var sentral når det kom til å komme opp med dette konseptet) lykkes det nesten 100 %.

Giuseppe Bergman er delvis et alter ego og også den som fungerer som en formidler av hva Milo Manara ikke nødvendigvis mener. I albumet H.P. og Giuseppe Bergman skal Bergman lære alt om det store eventyret av læremesteren H.P. (Hugo Pratt). Det blir en nedverdigende reise for vår hovedperson. Han lærer at andres undertrykkelse, konflikter, nød og lidelse ikke utgjør det som skal til for at blaserte europeere skal finne underholdning. Han har også et meget bisart møte med et flodsvin og innser at det velmenende mennesket kan være en like stor bremsekloss i utvikling mot rettferdighet. Han lærer til slutt at Home Is Where the Heart is og at det er også der de virkelige eventyrene starter. Bare for å understreke budskapet og så litt forvirring så er det innslag av politisk ukorrekthet i denne utrolig bra illustrerte historien.

Andre Franquin var et av de største tegneseriegeniene verden har sett. I mine øyne var han mye større enn Herge (ikke det at jeg skal benytte anledningen til å rakke ned på ham. Selv jeg har sett lyset) og hvor serier som Tobben, Sprint og Viggo blir begrunnelsen. Som flere store humorister før ham slet også Franquin med et etterslep av psykiske problemer. Disse brukte han når han skapte sitt mesterverk, albumet Sorte sider. Hver enkelt side gir leseren en innsikt i hvordan beksvart humor skal formidles. Et eksempel er han som ga beskjed om at når han begikk selvmord skulle han henges, druknes og samtidig dø i en bilulykke. Og han lykkes. Denne serien vil forhåpentligvis snart være tilbake på biblioteket.

Tor Ærlig (Tor Erling Naas) er kanskje den norske serieskaperen som i løpet av de siste årene har hatt en utgivelsesfrekvens og en kvalitet på utgivelsene få kan konkurrere med her hjemme. Og allikevel er han ikke blitt oppdaget av mer enn det engere publikummet som har vært heldige nok til nå å få lest seriene hans. Hans første grafiske roman var Ser du meg nå og denne kom i 2006 på Jippi forlag. Det var med en viss skepsis jeg startet å lese denne og gud bedre hvor positivt overrasket jeg ble. Denne fortellingen om kameratflokken og deres reise nedover Europa i båt. Uanstrengt, og med en tegnestil som kler historien, forteller Ærlig om de forskjellige karakterene, selve turen og den noe overraskende slutten. Det skulle være unødvendig å si at jeg virkelig anbefaler denne serien.

Det er vel ingen som lenger husker serien Spawn. Todd McFarlane skapte denne etter at han forlot Marvel og var med på å starte Image Comics. Fra nr. 8 fikk han profesjonelle serieforfattere til å skrive manus. Disse var Alan Moore, Dave Sim og Frank Miller. Nr. 9 ble skrevet av Neil Gaiman og her ble Angela presentert for første gang. Angela er denne litt utypiske krigerengelen hvis oppgave er å bekjempe djevelens hærskarer. Utypisk i den forstand at hun ikke følger det som måtte være av dresskode blant engleskaren vi er kjent med. Det at Spawn har gjort en avtale med nevnte djevel gjør dem derfor ikke til bestevenner. Litt senere kom den trehefters miniserien Angela. Tegnet av Greg Capullo (som overtok tegneransvaret på Spawn etter at McFarlane anså seg som "utlært" som manusforfatter) og igjen skrevet av Neil (would do almost anything for the right pay, Tekno comics anyone). Det var en trend på 90-tallet og navnet denne ble gitt var Bad Girls serier og Angela var en av de første. Det at McFarlane har blitt det største rauholet i tegneseriebransjen får være noe å komme tilbake til.