Hva jeg vet om et tema trenger ikke være spesielt mye, men noe vet jeg .... (5)

Nå har det vært mye snakk om Vertigo de siste innleggene og dermed blir dette det siste i denne omgang. En av de tidlige månedlige seriene jeg ikke har nevnt, og trolig ikke kommer til å skrive om senere, er Grant Morrison og hans The Invisibles. Den er bare så altomfattende og forvirrende at mine ord og vendinger strekker ikke til. Bare for å ha nevnt at hele serien nå er kommet ut i en samlet utgave i The Invisibles Omnibus og at denne er kun 1480 sider. Noe som ikke er altfor mye å lese når belønningen er å få svaret på nesten alt, dette i følge Morrison selv. Jeg trives som ignoramus og har ennå til gode å lese de siste 4 heftene.

Tre andre tidlige serier jeg heller ikke kommer til å skrive om er Sebastian O (3 hefter 1993) av Morrison og Steve Yeowell og Scarab (8 hefter 1993-94) av John Smith (New Statemen) og Scot Eaton. Dette mest fordi jeg ikke har lest dem og ikke har lyst til å finne hva som skjer før jeg har fått tak i dem. Det samme gjelder for J M DeMatteis og Dan Sweetman`s (Beautiful Stories for Ugly Children) sekshefters miniserie The Last One som kom i 1993. Her har jeg jukset og lest nr. 4 og hovedpersonen er den siste av de som var før skapelsen og en tid hvor: "When God lived so deep in every heart that He didn't even need a Name." DeMatteis er vår mann når det kommer til religiøse grublerier.

Den jeg har lest er den grafiske romanen Mercy av J M DeMatteis og Paul Johnson (The Books of Magic Book bok IV) og her handler det om komapasienten Joshua Rose og hans møte med den personifiserte Nåden. Denne har da også ikledd seg en kvinnes skikkelse og er et av de litt mindre sjarmerende/interessante fortellingene fra DeMatteis` religiøse ståsted. Samme DeMatteis fikk også gjenutgitt Moonshadow (12 + 1) i samarbeid med Jon J Muth (The Mystery Play, Lucifer: Nirvana og M) og med bidrag fra Kent Williams (The Fountain) og George Pratt (Enemy Ace) og Blood: A Tale med Kent Williams. Begge disse seriene var tidligere utgitt på Marvel`s Epic Comics. Moonshadow er en serie jeg skal prøve å komme tilbake til. Det samme gjelder vel også den annerledes vampyrhistorien Blood.

Shadows Fall er en historie om blant annet identitet, tap og konsekvenser. Den er også en annerledes horrorhistorie. Hovedpersonen Howard Gale gjør en beslutning som 17 åring som senere vil få uante konsekvenser. Han foretok et valg som gjorde at han mistet sin egen sjel. I bytte får han en begivenhetsløs og trygg tilværelse. Og årene går umerkelig forbi der han lever i sin kokong av anonym konformitet. Det er bare det at sjelen, som nå har tatt form som en skygge, hverken glemmer og også dras mot sin tidligere eier. Og ingen eller ingenting får stå i veien!! Denne sekshefters miniserien var skrevet av John Ney Rieber og tegnet/malt av John van Fleet (Batman m.m.). Og det ble det jeg rakk å nevne i disse innleggene. Det er fremdeles masse tidlige serier å trekke frem fra dette imprintet som i snart i 20 år har underholdt, overrasket og imponert lesere. Og som har medvirket til at tegneserier nå er noe man leser.