tirsdag 13. november 2012

En introduksjon med noen få gjentagelser

Jeg var vitterlig yngre før (det virker kanskje som jeg brygger på en krise) og det vil vel også si en smule mindre blasert enn nå. Den gang da ble jeg gjort voldsomt oppmerksom på at amerikanske serier hadde blitt helt annerledes med Hellblazer nr. 46. John Constantine`s endelige oppgjør med det triumviratet som da ledet helvete. Disse som hadde gjort ham frisk på en ytterst smertefull måte etter at han hadde vært døende av uhelbredelig lungekreft. Og takken han gir dem er en langfinger. Seg selv lik og skadeskutt likegyldig går han inn i skumringen og ender opp i den nærmeste puben.
Denne historien var skrevet av den, vi snakker her om 1991, den altfor unge Garth Ennis(født: 16.01. 1970). Han debuterte med nr. 41 og skrev serien til og med nr. 83. Dette har jeg vel nevnt før noen ganger ? Den som tegnet 21 av disse heftene, pluss one-shoten Heartland, var Lutonsupporteren Steve Dillon. Sammen utviklet de seg i løpet av denne tiden til å bli et av de mest spennende teamene innenfor amerikanske serier. De avsluttet sitt engasjement med Hellblazer med historien A Rake at the Gates of Hell (78-83) og hvor tittelen er inspirert av en Pogues sang. Og dermed ble spørsmålet hva som ville skje videre.
Svaret lot vente på seg en smule, rettere sagt 5 måneder. Den første smakebiten kom i Absolute Vertigo. Dette heftet var ment å introdusere nye titler som senere ville komme ut på Vertigo. Her fikk en altså se de første, ikke i rekkefølge, sidene fra Ennis/Dillon`s nye serie. Absolute Vertigo kostet 99 cents når det ble kom ut, men takket være disse sidene steg listeprisene til langt over 20 dollar i løpet av få øyeblikk. Det som merkelig nok ikke var med på å gi denne prisøkningen var Grant Morrison`s spesialskrevne The Invisibles historie i samme hefte.
Serien var The Preacher. Et humoristisk manifest, krydret med over the top violence og kanskje noe av det mest blasfemiske jeg har lest. Og jeg er litt enig med Depeche Mode om at god`s got a sick sense of humour and when I die I expect to see him laughing. Med sin nord-irske bakgrunn har Ennis opparbeidet en viss aversjon mot alt religiøst. Han forteller en historie og anklager gud for hans unnfallenhet. Eller han lar hovedpersonen Jesse Custer komme med disse anklagene. Denne er en predikant som har mistet det han måtte ha av tro. Hans frontkollisjon med Genesis, avkommet til helvete møter himmelen i kjødelig forstand (se Hellblazer: Guys and Dolls 59-61), og dette gir ham uante krefter og en utryddet menighet. Siden treffer han bl.a. følgesvennene iren Cassidy og eksen Tulip. Og en av de beste Vertigo-seriene gjennom tidene har så vidt startet.

Ingen kommentarer: