Hvor snill har jeg egentlig vært?

Da var julen overstått og jeg er mer enn fornøyd med gavene jeg fikk og de jeg kjøpte til meg selv. Derfor hadde jeg tenkt å nevne hvilke tegneserier som lå under mitt tre i år. Bare for å ha gjort det, lissom. Nå ble disse kjøpt like oppunder jul og utvalget var kanskje ikke det beste. Outland hadde for eksempel ikke den første samlingen av Brian K Vaughan og Fiona Staples` nye serie Saga. Ei heller samlingen av Brian Azzarello og Eduardo Risso`s miniserie Spaceman. Men noe hadde de jo.

Judge Dredd: The Complete Case Files 09 inneholder 40 avsnitt i serien om denne forbilledlige fascisten fra fremtiden. Alle i kronologisk rekkefølge og fra årene 1985-86. En del av disse hadde jeg fra før, men det er første gang jeg har fått lest Judge Dredd historier tegnet av Cliff Robinson, John Higgins og Barry Kitson. Også er det interessant og se at disse 25+ år gamle historiene ennå holder mål.

Gotham Central: On the Freak Beat og Gotham Central: Corrigan er tredje og fjerde samling av serien Gotham Central som DC ga ut i perioden 2003 til 2006. Skapt og skrevet av forfatterne Ed Brubaker og Greg Rucka og i hovedsak tegnet av Michael Lark. Hvor fokuset blir rettet mot politiets oppgaver i Gotham City og hvor Batman inntar en mer perifer rolle. Hvis jeg skulle sammenligne dette med noe ville det bli en sammensmeltning av CSI (den opprinnelige) og Brubaker`s serie Criminal. Glimrende personskildringer, intelligente plot og den absolutte fordelen med at det er to forfattere som vet hvordan de skal fortelle en historie. Og at Lark har blitt en uhyre dyktig tegner siden jeg første gang leste en historie tegnet av ham og som kom på Caliber Press en gang på siste halvdel av 90-tallet.

Jeg har de heftede samlingene 1-6 som inneholder heftene 21 til 64 med Swamp Thing. Så var det at DC bestemte seg for å gi disse ut i innbundne bøker og i bok nr. 1 ville nr. 20 også være inkludert. Dette var da også det første heftet med Swamp Thing Moore skrev. Siden jeg manglet dette ble en av julepresangene dermed bok en i denne serien. Var nr. 20 noe en bør få med seg, vel ikke nødvendigvis. For meg vil alltid Moore`s tid som forfatter av Swamp Thing starte med: It`s Raining in Washington Tonight.

Det er noe med Neil Gaiman som treffer meg. Evnen han har til å formidle det utrolige i det hverdagslige og de nyansene av grått det er i det guddommelige. Hvordan han stadig vekk forbløffer meg med denne innsikten han formidler. Derfor fant jeg ut at tiden var inne til å anskaffe meg hans Sandman: The Dream Hunters. Ikke den illustrert av Yoshitaka Amano, men P Craig Russell`s adapsjon av historien. Jeg hadde lest den før, men igjen ble jeg imponert av både historien og hvordan Russell gjør den til sin egen. Og i 2013 kommer det en helt ny Sandman miniserie skrevet av Gaiman og tegnet av JH Williams III (hurra!!).

De to siste samlingene var bok nr. 5 i Sweet Tooth: Unnatural Habits og Fables: Werewolves of the Heartland. Sweet Tooth går inn med nr. 40 neste år og i nr. 5 samles heftene 26 til 32. Jeg er ingen stor fan av avslutninger, men det virker som om at dette kunne være et riktig sted å ende historien. En serie som ikke synes å ville ende er Bill Willingham`s Fables. Werevolves er den andre rene grafiske romanen utgitt og som derfor ikke har kommet i hefteformat tidligere. Det er allikevel den nittende utgivelsen og i januar kommer nr. 20 med Cubs in Toyland som samler heftene 114-121(for øvrig en av de mørkeste historiene i hele serien). Disse to har jeg ennå ikke lest og dermed har også jeg noe glede meg til i det nye året.