Så var det fortsettelsen på dette forsøket å lage en liste over serier som har gjort inntrykk på meg i løpet av 2012. Igjen ingen rangering og heller ikke noe forsøk på gi terningkast (alle hadde vel fått femmere eller seksere). Og igjen å gjøre oppmerksom på at det finnes serier som skulle vært med her. Det er bare det at det er så vanskelig å huske alt.
Det er uttrykket som sier “less is more” og det finnes nesten ikke et bedre eksempel på dette enn Jiro Taniguchis selvbiografiske serie fra 60-tallets Japan, A Zoo in Winter. En serie blottet for store fakter og som heller viser hvordan en knakende god historie skal tegnes og fortelles. Jeg har vel ikke tall på hvor ofte jeg har lovprist Taniguchis serier her i denne bloggen og det må det vel være en grunn til.
Jim Henson`s Tale of Sand har dukket opp på en rekke lister, hvor de som har greie på det har vurdert årets beste grafiske romaner. Og det er høyst fortjent. Dette etterlatte manuset til Muppets-skaperen Henson har blitt en fantastisk serie. En, til tider (vel som oftest), absurd historie og som har blitt tegneren Ramon K Perez definitive gjennombrudd. Og til tider er den også virkelig morsom. Siden den er nesten helt uten tekst gjør dette den litt mer uvanlig. Selv satt jeg forvirret og kjempefornøyd etter å ha lest den ferdig. Og det er ment som et kompliment.
Det er to ting jeg må nevne før jeg skriver noe om de to neste seriene. Jeg er en gigantisk pyse og en kunne ikke betalt meg for å se en skrekkfilm. Det andre er at jeg misliker, stort sett, de fleste utgivelsene fra forlaget Avatar. Da er det underlig at jeg har fått sansen for serien Crossed utgitt på dette forlaget og som bare ikke er horror, men ekstrem horror. Garth Ennis skapte serien Crossed og det som innleder den er at størstedelen av verdens befolkning blir smittet av noe som får dem til å leve ut alt av ondskap, som tidligere var gjemt under et tynt ferniss skapt av 10 000 års sivilisasjon, og dermed kollapser alt fortere enn en kan si eple saft suse. Vi følger en gruppe som har unngått smitten og deres flukt for å finne en form for trygghet. Det vil ikke være en overdrivelse å si at det blir en vanskelig ferd. Og innimellom alle uhyrlighetene får Ennis vist hvilken glimrende forfatter han er.
Oppfølgeren til Crossed er David Lapham`s Crossed: Family Values. Her følger vi en storfamilie som har funnet skjul i en dal ute av syne for de smittede. Det Lapham viser her er at en trenger ikke være smittet for å begå onde gjerninger. Idyllen vil ikke vare og uten forvarsel oversvømmes dalen av The crossed og de av beboerne som ikke blir drept eller smittet må rømme. Gjennom en verden som på et øyeblikks varsel gikk av hengslene og hvor den sterkes lov er den eneste som gjelder. Lapham forteller en grimmere historie enn Ennis og jeg sett det beskrevet som nesten torture porn. Allikevel er det noe fascinerende med å se hva vi mennesker strippet for alt vi kaller menneskelighet og hvordan en kunne ha taklet å overleve i en slik verden. Noe av det samme en rekke mennesker gjør når de leser eller ser tv-serien The Walking Dead. Bare at i Crossed er zombiene intelligente.
Scalped ble avsluttet med hefte nr. 60 tidligere i år. Dermed fikk den en avslutning som stod i stil med resten av serien. Helt glimrende!! Det er ganske fantastisk å skrive en serie gjennom fem år og ikke en gang prestere noe som var mindre enn glimrende. Den er allerede dypt savnet.
Jiro Taniguchi: A Zoo in Winter
Jim Henson, Jerry Juhl/Ramon K Perez: Jim Henson`s tale of Sand
David Lapham/Javier Barreno: Crossed vol. 2: Family Values
Jason Aaron/ R. M. Guera: Scalped
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar