Nå har også jeg fått sett Batman: The Dark Knight Rises. Kjøpte den på DVD i uken som var og klarte å holde meg våken gjennom de 158 minuttene den varte. Dette er den åttende filmatiseringen med Batman og visst jeg husker riktig har jeg sett dem alle. Jeg har nevnt det før og nevner det allikevel igjen; jeg er en stor Batman-fan(der hjemme har jeg et par hyllemeter med hefter og tradepaperbacks og takket være mine forslag har biblioteket også fått en del). Dermed kan det forklare hvorfor jeg ikke er udelt begeistret for noen av disse filmatiseringene. Den første (66) med Adam West som Batman er så uhyrlig dårlig at en skulle ønske at det var Wam og Vennerød som hadde regissert den og som en camp satire over superhelter funker den definitivt ikke. Da foretrekker jeg Harvey Kurtzman og Wally Wood`s serie fra Mad Magazine nr. 4, Superduperman.
Batman fra 1989 så jeg fem og en halv gang. Siste gangen sovnet og snorket så høyt at jeg ble bedt om å gå. Her var mye riktig. Anton Furst sine design, Michael Keaton som Batman, Kim Basinger og så kom Jack Nicholson og ødela det hele med sin rolletolkning som The Joker som seg selv. Batman Returns (92) og Danny De Vito`s uforståelige fremtoning som The Penguin. Som om Oswald Chesterfield Cobblepot skulle være oppvokst i en kloakk? Michelle Pfeiffer var et lyspunkt som nesten ble slukket av Christopher Walken`s uinspirerte opptreden. Og velge mellom hvilke av de to Joel Schumacher-filmene, Batman Forever (95) og Batman & Robin (97), som er dårligst blir en umulig oppgave. Val Kilmer og George Clooney som Batman fungerer, men så var det denne talentløse deigklumpen Chris O`Donnell. Og Jim Carrey, Tommy Lee Jones, Uma Thurman, Alicia Silverstone og Arnold i roller like karikerte som i filmen fra 1966. Pføy!!!!
Så var det de tre filmene til Christopher Nolan: Batman Begins(05), The Dark Knight(08) og The Dark Knight Rises(12). Disse er tross alt bedre enn de fem tidligere, men Christian Bale som Batman klarer å fremstå som surmulende gjennom alle tre. Liam Neeson som Ra`s al Ghul i Batman Begins har om ikke annet helt feil etnisitet og som superskurk kommet opp med den mest uforståelige forbrytelsen jeg har vært ute for (jeg har sett denne minst 3-4 ganger og skjønner fremdeles ikke hvordan og hvorfor de må fordampe alt vann i Gotham City). Det er opplest og vedtatt at Heath Ledger som The Joker var ren og skjær genialitet. Vel, historien har det at han baserte sin tolkning på Grant Morrison og Dave McKean`s versjon fra Arkham Asylum og den var han milevis unna. At filmskaperne fant det nødvendig å blande inn Harvey Dent/Two-Face ble ganske enkelt for mye av det gode. Og allikevel er det nok ved denne filmen som gjør den til en av de bedre tegneserieadapsjonene.
Og snakke om logiske brister i historien i en film basert på tegneserier blir vel ganske håpløst. Allikevel blir det for dumt når 3000 frigitte politifolk marsjerer samlet nedover en gate og i enden venter skurkene med pansrede kjøretøy og automatvåpen. Å skyte gullfisk i en bolle ville vært vanskeligere enn den oppgaven som ville ventet skurkene her. The Dark Knight Rises er altfor lang og jo eldre jeg blir, jo mindre sansen får jeg for endeløse actionscener. Allikevel var også dette en av de bedre filmatiseringene av en tegneseriekarakter. Og Michael Caine som Alfred er ubetalelig. Og det at Morgan Freeman alltid spiller seg selv passer utmerket i rollen som Lucius Fox. Og så får jeg se denne et par ganger til og finne ut at den var mye bedre enn det jeg først innså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar