Ikke helt som Star Wars (og takk for det!!)

Hvorfor ligger ingen med meg ? Hør på en myk manns sang, sang Ole Paus for lenge siden. For å omskrive dette en smule. Hvorfor er det ingen som (lenger?) gir meg en bekreftelse på hvor flink jeg er. Og da snakker jeg ikke om et hele, men det faktum at jeg har nevnt noe om tegneserier. Dermed var fisket, med for finmasket trål, etter komplimenter overstått.

Brian K Vaughan gjør sjeldent noe feil og for å nevne noen hans serier det ikke er nevneverdige ting utsette på: Løvene i Bagdad, Y: The Last man, The Hood, The Runaways, The Escapist og Ex Machina. Han ble også en av forfatterne av Lost og hvor han i samarbeid med andre skrev episoder for sesongene 3-5. Mannen er ennå ung og belemret med talent til langt over øreflippene. Og det på tross av at han kommer fra koloniene og ikke Storbritannia. Etter å ha vært involvert med Lost og visstnok flere tilbud om å skrive manus til filmatiseringer av egne serier tok det en stund før det kom nye serier skrevet av Vaughan.

Så i mars 2012 kom første nummer av Saga ut Image Comics. Forventningene mine var så høye at jeg ikke fikk med meg nyheten før det var gått over et halvt år. Serien ble skapt i samarbeid med tegneren Fiona Staples. Det eneste jeg har lest av henne tidligere er det ene heftet hun tegnet i Brian Wood`s serie Northlanders. Hun debuterte som profesjonell i 2005 og har allerede rukket å bli et navn å merke seg. Utgangspunktet i Saga er krig, siden det synes å være like  vanlig der ute som her nede, og hovedmotstanderne er The Landfall Coalition som holder til på galaksens største planet. Og motstanderne, The Wreath, befinner seg på dennes satellitt. Partene har utkjempet denne krigen så lenge at nå er styrkene deres sendt til helt andre planeter for å slåss videre mot hverandre der. Hvor de ikke kan utsette hjemplanetene for ytterligere død og ødeleggelser.

Alana og Marko har desertert fra hver sin side. Grunnen er vel at de har funnet noe som er meget sterkere enn hat. Dette har resultert i et velskapt pikebarn og det er hun som blir historiens forteller når hun kommer til verden tidlig i historien. En Romeo og Julie fortelling med en vri og hvor våre hovedpersoner ender opp med å få adskillig flere fiender enn dette paret i Verona hadde. Den delen av flukten som beskrives her i den første samlingen (heftene 1-6) er allerede mer enn begivenhetsrik. Og en blir også nærmere kjent med et par av forfølgerne deres. Fiona Staples tegninger er bare helt suverene og mer er det ikke å si om det. Og da er det bare å vente på samling nr. 2 og få somlet seg til å få ordnet et abonnement.