Jeg har aldri vært i stand til å løpe et maraton, men jeg har lest opptil flere. Det siste har vært Sanctuary av Sho Fumimura, mest kjent som Buronson og opprinnelig gitt navnet Yoshiyuku Okamura (på japansk skrives navnet omvendt, pussig nok) født 16.06. 1947 i byen Saku i prefekturet Nagano. Tegneren er, ved siden av Jiro Taniguchi, min store favoritt blant manga-tegnere, Ryoichi Ikegami (født: 29.05. 1944). Nå er det vel sånn at jeg er ikke helt ferdig med denne serien. Jeg har bare lest ca. 2300 sider av de i alt 2608 sidene den engelske oversettelsen utgjør (utgitt i alt 9 bøker). Men jeg kan si at jeg har i hvert fall kommet i gang. Det eneste aberet er at jeg leser bare denne serien mens jeg tar toget og etter å ha lest noe på veien hjem på kveldstid, hender det at jeg må lese det samme om igjen dagen etter. Så det har tatt sin tid……..
Uansett hvor mye tid jeg har brukt er dette en serie jeg har satt uendelig mye pris på. Det er en serie som fungerer på mange nivåer. Den er blant annet spennende, inneholder en god del erotikk (ikke at det er en nødvendighet, men setter vel for noen en ekstra spiss på fortellingen), forteller en rekke ting om det japanske samfunnet av slik det var da (sent 80-tall, tidlig 90-tall) og japansk etterkrigstid en ikke kunne ha visst på forhånd, viser sider av den japanske Yakuzaen en heller ikke nødvendigvis har fått med seg fra andre japanske serier og filmer og gir en glimrende innsikt i hvordan det japanske politiske systemet fungerer. Det at et parti (det liberaldemokratiske partiet LDP som muligens befinner seg litt til høyre for Frp) har styrt Japan siden krigens slutt og hvordan de har klart det. Alt dette blandet sammen på en slik måte at en som leser ikke finner muligheten til å kjede seg under lesningen.
Forfatteren har i høyeste grad en agenda og viker ikke av veien med å fortelle leseren hva som er galt i Japan og komme opp med alternativ til løsninger. Uten å bli for spesifikk med hensyn til hva historien går ut på, det ville ha tatt uendelig mye mer plass, kan en si følgende: De to hovedpersonene i serien er de unge mennene Akira Hojo og Chiaki Asami. Begge flyktet sammen som guttunger fra Røde Khmers konsentrasjonsleir, som tidligere var landet Kambodsja og til Japan. Etter å ha funnet et sikkert tilfluktsted i Japan går det opp for dem begge at dette er land med mange lyter og feil. Dermed setter de seg fore å gjøre et forsøk på å rette opp i disse. Veien de velger er at Hojo blir en del av den organiserte underverdenen og Asami velger politikken (to sider av samme sak?). Begge med det for øye å komme til topps og inneha lederstillinger og sammen gjennomføre disse forandringene. Det lykkes de også med, men det er ennå litt uklart for meg hvordan flyktningen Asami ender opp som representant i nasjonalforsamlingen, Diet`en.
Når de så har oppnådd å få den makt og innflytelse en trenger for å kunne foreta disse endringene, begynner spillet. Dette spillet som kan sammenlignes med et sjakkparti om nasjonens fremtidige skjebne, men hvor konsekvensene er av nasjonal betydning og til tider internasjonal. Og hvor ingen av de to hovedmotstanderne ser muligheten for å tape. Noe som igjen gjør den ene av partene desto mer hensynsløs. Det hele skildret på en uhyre realistisk og innsiktsfull måte.
Nå har jeg ikke tallet på hvor mange assistenter Ryoichi Ikegami har i sitt studio, men som vanlig er det som blir presentert her av en uvanlig høy kvalitet. Og gjør det å lese denne serien enklere med et bildespråk som er helt unikt. Han er bare så flink! Og så er det kanskje en grunn til at dette ble skrevet under pseudonymet Sho Fumimura og ikke Buronson. Sistnevnte forbinder en med mer action- og science fiction serier som Fist of the North Star og Strain og ikke beinhard realisme. Eller det kan være at med dette tar jeg helt feil. Sanctuary anbefales på det varmeste og den finnes ikke lenger på Stavanger bibliotek.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar