Hvordan ville en ha vært, hatt mulighet til å være eller kunne se frem til en tilværelse hvor en bare er, uten tegneserier. Se det blir svar for filosofer/nerder av et annet kaliber enn meg. Det at jeg allikevel skulle driste meg til å forsøke å besvare disse fundamentale spørsmålene ville være enten være hubris fra min side eller generell uvitenhet om hva tilværelsen var ment å være. Uansett hva svaret måtte være på disse fundamentale problemstillingene må det bli min oppgave å forbli nogen lunde likegyldig. Allikevel må det sies at mine førti års opphengthet i alt tegnet med snakkebobler ikke kan være bortkastet.
Jeg kjøpte og leste nettopp Warren Ellis og Cully Hamner`s Red. Dette var basisen for en glimrende film (og en oppfølger jeg ennå ikke har sett) med Bruce Willis et.al. Her var det slik at ordene «basert på» burde fremheves. Hvor filmen forteller en historie om den trivelige pensjonerte Willis, som i sin tid hadde vært en offentlig lønnet leiemorder, som igjen blir trukket inn i en CIA-konspirasjon han har ingen styring over, treffer en i serien en sosiopatisk morder med et ømt punkt. Og det at både Morgan Freeman og John Malkovich`s rollefigurer er plusset på i filmatiseringen. Det er en viss forskjell og for en gangs skyld må jeg si at filmen fungerer bedre enn tegneserien. Hamner og Ellis klarer allikevel å fortelle en historie mye mer verdt å lese.
Arvid Nelson og hans viktigste serie, Rex Mundi, nevnte jeg så vidt nedenfor. En serie som gir en tidvis genial fremstilling av en verden hvor mye er forskjellig fra hva som ble skrevet i våre historiebøker. Utenom det har han skrevet en rekke serier som muligens ikke er av like stor interesse. Han har fortalt historier fra Edgar Rice Burroughs` Barsoom og om Robert E. Howard`s Red Sonja, Kull og Thulsa Doom. En annen av hans serier er Zero Killer utgitt på Dark Horse (som jeg og har kjøpt og lest).
Så en digresjon: Det er to PC-spill jeg har blitt hekta på og det er Doom II: Hell on earth (har for øvrig filmatiseringen Doom med The Rock i hovedrollen og har ikke dristet meg til å se den ennå, uvisst av hvilken grunn) og Quake, begge før og etter cheat sheet. Disse ble produsert av id Software. Når jeg så kom over tegneserie prequelen til et av deres senere spill, Rage , kjøpte jeg Rage: After the Impact fordi den var skrevet av allerede nevnte Nelson.
Lagt til en fremtidig verden hvor en gigantisk asteroide har lagt nesten alt øde. Der hvor militæret har styring med mer enn det meste og mutanter viljeløst trår jorden flatere. En ung kvinnelig forsker blir vekket opp av dvale, det var slik en kunne være sikker på å overleve godt beskyttet nede i dype gruveganger, og ser snart at noe lukter ganske mye av gammel fisk i Helsingør. Hun gjør opprør og flykter fra de uniformskledde undertrykkerne. Uten å ha spilt spillet blir serien en nedtur. Nelson sammen med tegneren Andrea Mutti (Vertigo Crime: The Executor) prøver å gjøre det interessant, men lykkes dessverre ikke. Coverne er av Glenn Fabry (cover tilThe Preacher og Neil Gaiman`s Neverwhere sammen med Mike Carey) Og det har altså vært noe halvveis over Nelson`s serier etter Rex Mundi. En får bare ønske god bedring, vel vitende om at han kan bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar