God påske!

Going Underground (light) 2

Det som er kommet ut av Gilbert Shelton`s serier på norsk i løpet av de siste femogtyve årene er raskt oppsummert. Det at det i det hele er kommet noe er i seg selv litt enestående. Her hjemme var det vel 70-årene hvor hans serier hadde et publikum og ettersom jeg muligens husker kom det også noen norske undergrunnutgivelser med oversatte amerikanske undergrunnserier, deriblant Shelton`s Freak Brothers. Så i 1990 kom albumet Freak Brothers: Tilbake til grasrota på et da obskurt, og nå glemt, forlag. Bladkompaniet ga i perioden 1990-92 ut humorbladet Stripp og i nr. 1 1991 dukket Wonder Wart-hog opp i den lengre fortellingen Philbert Desanex`s drømmer. Og i nr. 7 samme år ga han oss motortips.

Gilbert Shelton ble født i Houston, Texas i 1940 og er nå bosatt i Paris, Frankrike. Han debuterte som serietegner på College og mest kjent for sin serie The Fabulous Furry Freak Brothers. Dette er en til tidvis genial serie og jeg skal skrive mer om den siden. Kan bare nevne at Stavanger bibliotek har en to binds samling av denne. Så er det også det at Shelton er en av de som trekkes frem som en av de som har bidratt mye til at serier nå også er for de mer voksne enn meg.

Wonder Wart-Hog er en av de morsomste superheltparodiene noensinne. Denne fint lite pene figuren som skal forsvare de amerikanske verdiene og som ikke er altfor slug. Som havner i den ene situasjonen mer absurd enn den forrige og med meget alternative løsninger på de fleste problemer. Som bokstavelig ikler seg sitt alter ego Philbert Desanex og forsvinner i mengden blant de kontorgrå massene. Alt i alt en særdeles mindre vellykket utgave av Supermann og Clark Kent. Desanex er selvfølgelig journalist. Og jobber med en mye mindre likandes utgave av Lois Lane. Med en visshet om at hans drømmer bare vil forbli det.

Nå er det jo slik at Shelton ikke går glipp av muligheten til å kommentere den politiske utviklingen i USA. Hvor han gjør narr av høyresiden i amerikansk politikk, materialismen, griskheten bygget inn i det kapitalistiske system og viser hvor lite han har til overs for den økende militarismen. Han har sitt å si om miljøvern også. Og alt dette er preget av den alternative bevegelsen som rammet 60-tallet og som han var en del av (fant nettopp ut at han var en god venn av Janis Joplin og at hun dukker opp i en av historiene med The Hog of Steel, Wonder Wart-Hog Meets the Elusive, Chimerical Chameleon!) Alt dette uten en eneste gang å glemme å være morsom. Og det går heller ikke an å se bort fra at han er en rasende dyktig tegner også.

Going Underground (light) 1

Siden sist innlegg har jeg rukket å bli et år eldre og er bare måtelig fornøyd med det. For det andre har jeg igjen startet å lese bøker og det har tatt mye tid bort fra å få lest nye tegneserier. Det tredje er at jeg er litt usikker på hva jeg skal skrive om. Det er mange ting å velge mellom, men ingenting som virkelig fenger. Eller at det blir en altfor omfattende oppgave siden vårslappheten har rammet meg hardt. Så var det hva jeg kom frem til.

Jeg er oppvokst på Sandnes og der kom ikke The Summer of Love (i en mer lokal og utvannet utgave) før på midten av syttitallet. Og etterdønningene gjorde seg ennå gjeldende lenge etter at jappetiden var kommet. Så som unge håpefulle gikk vi rundt og hørte på musikk som var populær på den tiden en ennå gikk i bleier. Tidlig på åttitallet fikk jeg jobb i en bokhandel og etter en stund fant jeg ut at det også gikk an å bestille tegneserier. De første jeg bestilte var album i en serie utgitt på det danske forlaget Interpresse. Serien het Underground og presenterte forskjellige amerikanske undergrunnserier.

Så en digresjon: En kjenning av meg hadde lenge samlet på amerikanske undergrunnserier og lot meg låne en hel bærepose av disse heftene. Mange av disse har jeg ikke fått lest siden og jeg var beæret at han lot meg få låne dem. Så var det en kveld jeg gikk og la meg. Men først skulle jeg lese litt på sengen. Jeg satte posen med serier ved siden av sengen og klarte nesten å sette halvliterglasset fylt med Nesquick på nattbordet. Posen fyltes med sjokolademelk og blant mange holdt for eksempel S Clay Wilson`s The Checkered Demon på å drukne. Kjenningen kringlevrei meg ikke, men insisterte bare på å få restene tilbake.

 Jeg fikk tak i fire av de fem først albumene (serien ble avsluttet med album nr. 18) og det var. Fritz the Cat av Robert Crumb. Crumb regnes vel som den viktigste undergrunntegneren, men selv har jeg aldri helt fått sansen for hans serier (det er jo noen unntak). Synes å huske at jeg virkelig likte dokumentarfilmen om ham og brødrene. Crumb fra 1994 og regissert av Terry Zwigoff. Det var to album med The Fabulous Furry Freak Brothers av Gilbert Shelton, med litt hjelp. Ham skal jeg skrive litt mer om siden og hans andre store serie, Wonder Warthog.

Til sist var det Rand Holmes` Harold Hedd. Dette var en serie som skilte seg ut med tegninger som var mindre karikerte og etter hvert utviklet han en veldig naturtro stil. Om det at han var fra Canada gjorde noen forskjell er vanskelig å si, men blandingen av komikk og en smule spenning var faktisk veldig okei. Blandet sammen med at hovedpersonen og de rundt ham var hippier og hadde et meget liberalt forhold til bevissthetsutvidende stoffer. Hovedhistorien i dette albumet går ut på å forflytte store mengder nyhøstet hamp fra Mexico og nordover i et britisk bombefly fra annen verdenskrig. Senere kom han med en serie om Hitlers kokain og viderverdighetene rundt det. Senere i karrieren konsentrerte han seg mer om rene horror-historier. Før han ble maler av surrealistiske bilder på heltid. Han døde i 2002 bare 60 år gammel.