Da det meste var meget bedre (2)

Super Tempo ble utgitt i perioden 1979 til 1983. Nå kom det bare fire utgivelser i 1979, så ergo er det lov å kalle det et åttitallsfenomen. Nå var tre av disse bortkastet papir mens Rødskjeggs sønn ennå er en av mine favorittserier (hvis en snakker om Topp hundre liste). Super Tempo var avsluttede historier i albumformat uten de stive permene. For at prisen ikke skulle bli for høy. Så kom 1980 og det hele tok av. Det desiderte høydepunktet var Månebaronen skrevet av Doug Moench og originalt utgitt i Marvel`s Werewolf by Night, trur eg. Og for første gang på norsk i Super Tempo nummer 7.

Da det meste var meget bedre (1)

Det de færreste vet er at det beste tiåret i det tyvende århundre var åttiårene. Det eneste som trekker litt ned var motebildet, men så kom Don Johnson med sine pastellfarger og mokasiner uten strømper. Musikken var banebrytende, da snakker en ikke om Stock, Aitken og Waterman og deres like, men band som for eksempel Raga Rockers, R.E.M., Prefab Sprout, Japan og hvor Prince ennå bare ga ut glimrende plater. The King of Pop var fremdeles mørkere i huden enn meg og hadde ikke begynt å miste nesen. Og et av tiårets musikalske høydepunkt var Kate Bush og hennes Hounds of Love. Også var det Live Aid! Og her hjemme har det aldri blitt utgitt, hverken før eller siden, så mange bra tegneserieutgivelser i løpet av et tiår.

Kunsten? Hvem er det å gå på hjemmebesøk til?

Med et navn som Fante Bukowski er det rimelig at den som har gitt seg selv dette navnet som en ny dåpsgave har en ambisjon i livet. Slik er det da også for hovedpersonen i Noah van Sciver`s lille pocketbok utgitt på Fantagraphic books. En serie som tar for seg vanskelighetene med å slå gjennom som forfatter og innse at en fullstendig mangler talent. John Fante (1909-1983) og Charles Bukowski (1920-1994) brukte sine forfatterskap på å beskrive skyggesidene ved livet i USA og skapte den litterære subsjangeren «dirty realism». Et annet fellestrekk ved disse to forfatterne var at de store deler av livet var bosatt i Los Angeles området.

Argumentum Ad Nauseam IX

Nå blir sannsynligvis dette det nest siste innlegget i serien hvorfor Hellblazer er en av de beste seriene utgitt gjennom tidene. Ergo tittelen på disse innleggene. Sist innlegg stoppet med nr. 193. Heftet etter og verdens undergang er utsatt på ubestemt tid. Aberet er at vår helt har fullstendig mistet hukommelsen og ender til slutt på gata. Hvor han har bodd før mens Ennis ennå var forfatteren. Men så var det slik at disse opprinnelige beboerne av helvete og deres mange avtaler. Nå blir Constantine tilbudt en og ytterst motvillig aksepterer han. En hel dag i bytte mot sitt livs minner.

En hver landkrabbes mareritt

Det er en stund siden jeg leste Karel Capeks Salamanderkrigen. Om disse fremmede vesenene som plutselig dukket og endte opp med å frata menneskeheten fastland. Trøsten her var at blant disse salamanderne var det også en korporal ved navn Hitler og at denne kunne sette salamanderverdenen i brann. Scott Snyder og Sean Murphy`s The Wake er tuftet over noe av den samme lesten. Skjønt her er det snakk om en undersjøisk rase, som har vært våre fiender siden altfor lenge siden, og deres agenda er å gjøre tørt land til hav.

Enda en grunn til at jeg ser for mye tv

Det har vært en del mas om tv-serier i det siste i denne bloggen og derfor blir dette det siste innlegget om det emnet på en god stund. Jeg kunne jo skrevet noe om The Walking Dead, men den er jo bare i grunnen like deler spenningsserie, såpeopera, the end of the world as we know it og tilsatt rikelig med zombier. Ikke at det egentlig er noe galt med det, men litt ensformig kan det jo bli. Da er det noe helt annet med DC Comics og Warner Brothers sin Gotham.

Argumentum Ad Nauseam VIII

Med nummer Hellblazer nr. 174 avsluttet Brian Azzarello sin beretning om John Constantine`s road trip gjennom det skjulte USA. Han har nå endt opp i Los Angeles og funnet den som satte i gang disse begivenhetene som gjorde reisen nødvendig. Og med det forlater Azzarello for å konsentrere seg fullt om 100 Bullets. Den som overtok var briten Mike Carey. Han skrev på denne tiden også Lucifer og hovedpersonen her dukker så vidt opp senere i serien.

“With great power comes great responsibility”

Det er flere serier jeg vet jeg burde lest. Og allikevel gjør jeg det ikke. Det kan være en rekke grunner til dette, men den viktigste må nok være at jeg skjuler min egen latskap med å overbevise meg selv om at det er ikke nok tid til å få lest alt en ville. En av disse seriene er Powers og utgitt siden 2000. Først på Image og siden Marvel`s Icon label. Skrevet av Brian Michael Bendis og tegnet av Michael Avon Oeming.