Det skulle ikke komme som en overraskelse på noen at jeg gjentar meg. Så også med å tenke tilbake på det beste tiåret noensinne og skrive noe om det. Dette innlegget skulle handle om Semics Serie-album, men de skrev jeg om
her og en rekke albumutgivelser fra samme tiår skrev jeg om
her og
her. Så da er det ikke annet enn å ta for seg 80-tallets restaurering av gamle superhelter. Og det skjedde hovedsaklig hos DC og gitt ut i Norge på Semic-Nordisk forlag.
En hadde Mike Grell`s Green Arrow, Timothy Hunter`s Hawkworld, John Byrne`s Superman, Alan Moore og Brian Bolland`s Batman: The Killing Joke, Frank Miller`s The Return of the Dark Knight, Miller og Mazzuchelli`s Batman: Year One, Grant Morrison og Dave McKean`s Arkham Asylum: A serious place on earth (ikke uttgitt på norsk) og fire av de i alt åtte heftene i DC Presenter (198-89).De andre fire var med Batman, To var Batman: Year Two tegnet av hatobjektet Todd McFarlane og helt unødvendige.
Men de siste fire var J. M. DeMatteis og Keith Giffen`s Justice League, ble snart til Justice League International, og tegnet av Kevin Maguire, med litt hjelp av ikke ukjente Bill Willingham. De var også back up serie i Supermann 8-89 og 2,3,4,og 8 1990. Så i alt kom det nesten tretten hefter av denne fabelaktige serien på norsk. Ikke i nærheten av nok, men de gjenværende DC-seriene gikk alle inn i 1991. Marvel`s Edderkoppen varte ut 1993 og gjenoppstod som Spider-Man i 1999. Dette var dårlige tider for superhelter fra de to store i Norge.
Så tilbake til Justice League International. Det Giffen og DeMatteis gjorde var at de skapte denne gruppen med mer perifere karakterer. Blue Beetle, overtatt fra forlaget Charlton`s konkursbo, Booster Gold, Guy Gardner, Black Canary, Martian Manhunter og bare en av de opprinnelige stifterne av Justice League of America, Batman. Så i en tid da alle superhelter skulle være mutte, innesluttede og mørke var JLI helt motsatt, med unntak av Batman. Hvor en fikk knakende gode historier og det hele krydret med rikelige doser med humor. Og det har vært en sjeldenhet at superheltserier er morsomme når en ser bort fra de ufrivillig komiske.
Så når en ser på alt det interessante som ble gjort med superheltmytoset på 80-tallet, vil jeg mene at Giffen og DeMatteis`nyskapning var noe av det beste og morsomste. Giffen må for øvrig være en meget humoristisk mann og har skapt flere lignende serier siden. Skulle jeg anbefale noe må det være de to Superpatriot miniseriene han gjorde for Erik Larsen`s Highbrow productions hos Image comics. Medforfattere her var Mary & Tom Bierbaum og tegneren, ikke ukjente, Dave Johnson.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar