Jerome Charyn er mest kjent
som en av de viktige amerikanske samtidsforfatterne. Siden debuten i 1963 har
han utgitt mer enn 50 bøker og, slik jeg har prøvd å finne ut av, er ingen
utgitt på norsk. Det som er spesielt med denne etablerte forfatteren er at han
har også skrevet tegneserier. Han har samarbeidet med Jose Antonio Munoz, Margot-serien medMassimiliano Frezzato
Jacques de Loustal
er en av en eller merkelig grunn en av mine favorittegnere. Det er bare noe med
hans uttrykk som treffer meg. Serier som Barneys blå tone, H som Ævn og Hjerter
af sand er ikke i utgangspunktet veldig bra serier, men med de Loustal som
tegner blir de bare så mye bedre. Slik er det også med The boys of Sheriff
Street. En historie lagt til New York 1920-årene og hvor hovedpersonene
befinner seg langt utenfor loven. Kort fortalt: To brødre, en dame og hva kan
da skje. Tidskoloritten og tegningene er framifrå og gjør dette til en serie en
allikevel bør lese.
Francois Boucq har
samarbeidet med Alexandro Jodorowsky (Månemanden og Bouncer), utgitt på norsk
av Cappelen (Det menneskelige eventyrets pionerer) og tegnet tre album etter
manus av Charyn. Det første er The Magician`s wife/Kun en illusion. En fortelling
om en ung pikes oppvekst og hennes forhold til, pussig nok, en magiker. Og de
problemene som følger med det. Her prøver Charyn seg på det som må kalles
magisk realisme og resultatet er så som så. Jeg leste det nylig om igjen og da
var inntrykket adskillig bedre enn ved første gjennomlesning 30 år siden.
Billy Budd, KGB/Djævlemund
har også denne påvirkningen av at hverdagen plutselig blir noe mye mer. Her
følger vi Billy med hareskåret som blir vervet til KGB i meget ung alder og
trent opp til å bli en sovende agent. I voksen alder og med tilstrekkelig
plastisk kirurgi blir han sendt av gårde til USA. Her skal han etablere seg og
blende inn i mengden for så å starte oppdraget sitt. Som blir litt annerledes
enn forventet. Her får Boucq virkelig muligheten til å briljere og gjør det.
Little Tulip er
det mest vellykkede av disse albumene og da snakker en om tilnærmet briljant.
Hovedpersonen ender som barn sammen med familien opp i en av Stalins Gulager.
Vi blir vist de forferdelige forholdene man ble tvunget til å overleve under.
Hvor onde mennesker kan være mot hverandre på alle nivåer. Litlle Tulip, som
han blir kalt, overlever med å bli leirens dyktigste tatoveringsartist. Stalin
dør i 1953 og fangene slippes fri. Vi spoler frem til 1970-tallets New York og
hvor hovedperson nå har etablert seg. Bare for å bli konfrontert med fortiden
nok en gang. Og her ender denne gjennomgangen av Jerome Charyn`s serier og
visst noen ble utelatt var ikke det meningen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar