Fra middelmådighetens triumf til noe meget bedre (1)

1992 var det året Bill Clinton ble valgt til USA`s president for første gang. Her hjemme hadde vi Nyttårsorkan, Finansavisen startet opp, Miley Cyrus blir født, Isaac Asimov går bort og 23.11. blir den islandske kronen devaluert. I USA bryter syv serieskapere med Marvel Comics og starter forlaget Image Comics. Et selskap som i de første årene etter stiftelsen produserer uendelig mye superheltserier, best beskrevet som papp.

Noen av unntakene var Erik Larsen`s Savage Dragon og Jim Lee`s og Brandon Choi`s WildC.A.T.s. Vel og merke skrevet av Alan Moore og tegnet blant annet av Travis Charest og Kevin Nowlan. Warren Ellis som forfatter av Stormwatch. Nå 25 år senere er grunnleggerne i stor grad gått fra å være serieskapere til ende opp som seriøse forretningsfolk. Og Image Comics er blitt noe helt annerledes. Så annerledes at de nå utgir mesteparten av de virkelig interessante mainstream seriene på markedet og med en uhorvelig mengde talent knyttet til forlaget. Og her følger en liste over noen av de seriene fra forlaget som har imponert meg de siste årene.

Først av alt er det slik at Brian Vaughan og Fiona Staples Saga er en serie alle må lese og derfor ikke med på listen. Videre er det ikke ment som en rangering, bare etter min egen innfallsmetode.

Autumnlands (Kurt Busiek/Benjamin Dewey) starter med det samme utgangspunktet som Larry Niven`s The magic goes way. En verden basert på magi og hvor denne sakte, men sikkert forsvinner. En verden, lik Andeby universet, hvor dyr er mennesker og hvor dyr også bare er dyr. Flyvende byer, konflikter og jakten på The Champion som kan redde det hele. Han dukker opp, og selvfølgelig er det han, fra helt uventet hold. Med den andre samlingen får en mer utfyllende informasjon om denne planeten og det hele blir meget mer komplisert. Glimrende fantasy skrevet av en av amerikas profilerte tegneserieforfattere.

Så en serie jeg ikke har fått lest for mye av ennå, de seks første samlingene er bestilt inn til biblioteket, men som har bergtatt meg. Jonathan Hickman og Nick Dragotta`s East of west. Hvor de fire rytterne i åpenbaringen har åpenbart seg i «levendes» live. Og hva vil egentlig skje når endetiden inntreffer. Her får en noen av svarene og de er vel ikke helt som en hadde forestilt seg.

Velvet av Ed Brubaker og Steve Epting har noe så utradisjonelt som en kvinne i førtiårene som heltinne. En glimrende serie om internasjonal spionasje, påfølgende intriger og forræderi. En serie både lik og ulik sammenlignet med andre serier på markedet. Brubaker har siden starten med Pajama Chronicles og Lowlife klart det kunststykket å bare bli bedre. Hans samarbeide med Sean Phillips er nesten uten sidestykke og med Velvet er Epting`s tegninger rimelig okay de òg.

Elephantmen (Richard Starkings/diverse) er en serie som gir assosiasjoner til både Blade Runner og Raymond Chandler`s Philip Marlowe. Århundrer inn i fremtiden og det ultimate våpenet viser seg å være genmodifiserte dyr gitt visse menneskelige kvaliteter. Etter års krig kapitulerer våpnene og deres herrer og The Elephantmen blir forsøkt integrert inn et samfunn som huser mer enn bare litt skepsis til dem. Historiene som følger av dette er både unike og ekstremt fascinerende. En serie en lar seg imponere av om og om igjen. Ikke kjøpt inn til biblioteket grunnet formatproblemer med utgivelsene.