tirsdag 19. september 2017

Bare for å ha nevnt det enda en gang

Livet kan oppsummeres med ordene kjærligheten, havet, døden og de kommutative lover. En annen måte å se det på er at hver enkelt av oss er en buddha vi ennå ikke kjenner. Når det gjelder førstnevnte er det vel en høyst personlig måte å se tilværelsen på. Sistnevnte er en av disse universelle sannhetene en blir presentert for i Coseys (Bernard Cosandei) album Himmelbuddhaen 1 og 2.


Disse fikk jeg nylig tak i hos Lucky Eddie i Trondheimsveien 63 i Oslo. Nå var disse ganske billige, men det var noe av det jeg kjøpte der som hadde rimelig stive priser. Tilbake til Cosey og hans to album. For de som har fulgt med så har denne sveitsiske serieskaperen et intenst forhold til landet Tibet og dets befolkning. Og videre har jeg jeg en nesegrus beundring for denne lavmælte og geniale serieskaperen. Noe som har blitt uttrykt tidligere i bloggen. Etter å ha lest 12 av de 16 albumene i serien om Jonathan, de fire siste er bare utgitt på fransk, og så få ta del i denne uvirkelige skjønnheten denne delen av verden rommer.

I Himmelbuddhaen starter handlingen på midten av 50-tallet i Tibet. En jeger søker ly i en hule. Bjørnen han jaktet på har skamfert ham. Her får han se himmelbuddhaen. En av de mest perfekte gjenskapningene av Buddha i den buddhistiske verden. Den samme bjørnen tar vare på en jentebaby, hvis mor har frosset i hjel på flukt til India. Året blir 1963 og en meget ung engelskmann stikker hjemmefra og blir med gartneren over grensen til Tibet. Gartneren blir utsatt for en ulykke og vår venn, også kalt Porridge, havner som gjest i et buddhisttempel.

Her ankommer han etter at han så vidt har fått et glimt av en enda yngre jentunge som siden skal vise seg å være den femte inkarnasjonen av Lahl, en av de viktigere skikkelsene innenfor tibetansk buddhisme. Skjebnen til dem begge kan synes forutbestemt i inkarnasjon etter inkarnasjon. Men det er mye som står i veien for disse to. Først og fremst den kinesiske okkupasjonsmakten, avstander og tiden som uavlatelig er på vei mot en fremtid ingen kjenner.

Til slutt er det bare å si at en må, av helt nødvendige grunner, lese alt hva en kommer over av Cosey. Enten du vil eller ei så gjør det deg til et bedre menneske.

Ingen kommentarer: