torsdag 4. juli 2013

Canis lupus familiaris og det ukjente

Jeg fikk aldri ha kjæledyr når jeg var liten. Bror min argumenterte for at det burde kunne være mulig å bytte meg mot en puddel, men fikk ikke medhold. Vi hadde konsekvente foreldre. Når jeg ble eldre ble tanken på å være ansvarlig for et annet levende vesen ganske utenkelig. Skulle jeg ha hatt et kjæledyr så skulle det vært en katt, men jeg ble velsignet med allergi overfor disse. Den eneste hunderasen jeg kunne tenke meg å ha er Irsk ulvehund. Dette fordi de er så svære og rimelig dumme.
Beasts of Burden har fem hunder og katten Orphan som hovedpersoner og er alle en del av velkondisjonerte hjem. Disse holder til i, den tilsynelatende, fredelige forstaden Burden Hill. Intet kunne være lenger fra virkeligheten. Dette viser seg å være nexusen for all paranormal virksomhet innen dyreverdenen. Og det blir disse seks kjæledyrenes oppgave å løse disse intrikate problemene slike hendelser medfører. Her er det å gi hvileløse sjelers deres etterlengtede hvile, invasjon av katter med medbragte hekser, gi en morder hans rettmessige straff og en urgammel ondskap som må bekjempes. Den eneste hjelpen de mottar er råd fra The Wise Dog, medlem av det eldstes råd for hunder og dermed i besittelse av fler svar.
Evan Dorkin er forfatteren bak Beasts of Burden og er vel rimelig ukjent her hjemme. Hans mest kjente serie er Milk & Cheese og denne handler om de to alkoholiserte hovedpersonene, nevnt i tittelen på serien (bokstavelig talt) og er en humoristisk serie jeg aldri har ledd mye av. Pluss at han har gjort en god del annet. Det som virkelig gjør denne serien er tegningene. De er så naturtro og levende og skildrer både vår virkelighet (og den de fleste av oss ikke oppfatter) på en måte som er nesten ubegripelig. Og den som har kreert disse er den ufattelig talentfulle Jill Thompson (for øvrig gift med Brian Azzarello: 100 Bullets, Loveless, m.m.) og sist nevnt i et innlegg noen få under dette. Den eneste innvendingen er at denne samlingen bør ikke leses i ett. Den vinner mye på å bli lest i flere omganger.

Ingen kommentarer: