tirsdag 9. september 2014

Hvor jeg er mest negativ

I dag tidlig leste jeg ferdig Sigbjørn Lilleengs grafiske roman Generator fra 2012. Tidligere har jeg lest hans Nebelgrad blues og ble veldig imponert. Man var fristet til å bruke frasen: God til å være norsk, men han var bedre enn det. Så vet jeg ikke helt hvorfor det har vart så lenge med å få lest Generator. Det kan ha vært coveret eller det at jeg ennå nærer en viss skepsis til norske serier. Og det med skepsisen må skyldes alderen. Så mange norske serieskapere opp i gjennom årene som har hatt store problemer med å tegne eller fortelle en historie. Så til slutt satte jeg meg ned og leste. Og etter noen sider kjente jeg skuffelsen bygge seg opp.
Historien om Birk som jobber på parfymefabrikk, kikker på bedriftens resepsjonist kle av seg i leigligheten sin jevnlig fra et hustak, bli dumpa av den «virkelige» kjæresten, vikles inn i et kriminelt komplott og utenom det være totalt uinteressant. Det er sjelden jeg er kommet over en hovedperson hvor bare det å huske navnet til denne blir en prestasjon. Navnet Birk nevnes jevnlig. Tegningene virker uinspirerte og det kan synes som om Lilleeng ikke helt har hatt historie til en så omfattende serie. En annen ting i denne science fiction serien er hvorfor kråker dukker opp som sikkerhetsvakter og gjengmedlemmer. Nå skal ikke jeg anbefale noen til ikke å lese denne serien. Igjen har alderen lært meg at jeg altfor ofte tar feil, men det blir lenge til jeg skal lese Generator om igjen.

Ingen kommentarer: