Jeg har hverken lest eller sett filmatiseringen av boken Eat, Pray, Love. Har vel konkludert med at det er ikke helt min greie. Har heller ikke sett en eneste episode av tv-serien Girls. Mest fordi jeg anser meg for gammel til nå å oppdage det som gikk meg hus forbi når jeg var mye yngre. Grunnen til at jeg i det hele tatt nevner dette er at de som har sansen for dette også vil like Lucy Knisley`s An Age of License. Og selv om jeg stiller med et klart handicap må jeg si at det gjør vitterlig jeg og.
An age of License er beretningen om den amerikanske serieskaperen Lucy Knisley`s store reise til det europeiske kontinent. Hvor hun først er blitt invitert til tegneseriefestivalen Raptus i Bergen. Siden videre til Stockholm for å se igjen Henrik som hun traff før avreisen fra New York. Derfra til Berlin for å treffe et vennepar på bryllupsreise. Og til slutt til Frankrike og hvor reisen ender i Paris. Tittelen på boken får hun fra en av dem hun treffer på denne reisen. Det skal visstnok være et uttrykk for når man ennå er så ung at en kan eksperimentere, gjøre noe nytt og allikevel ha muligheten til å feile uten at det vil få alvorlige konsekvenser.
Det hun beretter her er høyst personlig uten at det blir pinlig. I et av avsnittene spør hun også om en av dem hun omgås med vil bli støtt av å nevnes på denne måten. Det hun forteller fra Bergen er å få litt innsyn i det å være deltager på Norges nest største tegneseriekonferanse. Det hele er fortalt med enkle tegninger, men hvor mer forseggjorte og vakre helsider dukker opp med jevne mellomrom. Teksten er sjarmerende vittig og når en har lest ferdig føler en at en er blitt litt bedre kjent med miss Knisley. Alt i alt en serie å bli godt humør av og en kjærkommen avveksling til alt alvoret så mange andre serier preges av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar