Historie fra gamle dager

Det
var ikke
meningen
å presentere
flisene
som ble
igjen
av min
kjepphest
Det er ikke så lenge siden jeg nevnte 1985 og kvinnelige serieskapere. Da nevnte jeg albumet Zainab av danske Sussi Bech. Det kom ut samme år både i Danmark og Norge. For å sitere dansk Wikipedia : Handlingen var hentet fra et av eventyrene i Tusen og en natt. Bech hadde foretatt grundige undersøkelser på forhånd om 800-tallets Bagdad. Noe som gir mer realisme enn bare et eventyr. Unge Zainab som må gjennom mange prøvelser før hun til slutt kan gjenforenes med sin utkårede. Det var en imponerende debut, men ikke helt uten feil og mangler. Streken var kanskje i stiveste laget og en del nybegynnerfeil kunne skimtes. Det er det samme jeg vil si om Inkalills (Inga-Lill Røsberg) første albumserie Ridderne fra Dor, men hos sistnevnte var de enda mer fremtredende. Dette er pussig nok det eneste av Sussi Bechs album som har kommet på norsk.

http://www.nofret.dk/

Bechs magnum opus(litt pretensiøs må en ha lov å være)er albumserien om den minoiske prinsessen Nofret. Om Bech her har latt seg inspirere av Mika Waltari og hans roman Egypteren Sinuhe(veldig bra!!)vites ikke. Det en får er i hvert fall en guidet og spennende rundreise i oldtidens riker med en resurssterk kvinnelig hovedperson. Og igjen får Bech vist hvor store kunnskaper hun har om denne perioden. De få negative tingene en kunne trekke frem med Zainab forsvinner her og Bech utvikler seg til å bli en av de ledende i Norden innen den fransk/belgiske albumtradisjonen. Selv har jeg bare lest noen få av disse, til nå, 11 albumene(det tolvte er underveis). Hele serien er nylig (tilbake i 2004) utgitt på nytt av Carlsen comics.  Nofret 1: Flugten fra Babylon, 1986
 Nofret 2: Amons gemalinde, 1987
 Nofret 3: Kætterkongens hof, 1988
 Nofret 4: Den sidste Minos, 1989
 Nofret 5: Rejsen til Hattusas, 1991
 Nofret 6: Den hemmelige traktat, 1992
 Nofret 7: Med døden om bord, 1993
 Nofret 8: Gravrøverne, 1995
 Nofret 9: Nattens hævner, 1998
 Nofret 10: Kiya, 2001
 Nofret 11: Bagholdet i Tempelsøen, 2004
Hun har videre laget et album basert på H. C. Andersens eventyr De Vilde Svaner. To album som kommer forut for Zainab og som også var tegnet før, Dalila den Drevne 1 og 2. De to albumene om Aida Nur og albumet om Egtvedpiken. Et av Danmarks best bevarte arkeologiske funn fra bronsealderen. Ca 3300 år gammelt og hvor man fant en ung pike innpakket i kuskinn og dekket av noe som kunne minne om et ullteppe. Det er flere detaljer ved funnet enn disse og det er god grunn til å tro at Bech har klart å spinne en fascinerende historie rundt det hele. Det som til slutt slår meg med Sussi Bechs album er at alle har kvinnelig hovedperson og det er vel i grunnen ikke så rart..........

Alle manns venn II

Det er et av disse klisjeordtakene som sier at en blir aldri profet i eget land. Jeg har aldri sett hvilken historisk begrunnelse en har for det når en kan gå tilbake i historien en 2000 + års tid til dette lille landet i enden av Middelhavet. Der vrimlet det av dem en stund og de var da ikke alle vitterlig immigranter. En annen ting er at Teddy Kristiansen ikke synes å ha fått den anerkjennelsen han fortjener hjemme i Danmark. Jeg bruker ofte Wikipedia for å finne fakta og her er hva som står om Kristiansen i den danske utgaven : Teddy Kristiansen (født 1964) er en dansk tegneserieskaber. Han har blandt andet været tegner på Superman og Fredsbomben. Hos comicwiki.dk har han ikke fått en egen artikkel engang. Det er bare http://www.tegneseriemuseet.dk/index.htm som har tatt seg bryet med det. Så jeg skjønner det ikke, men danskene har vel en eller annen god grunn for det. Med Four Devils, One Hell får Kristiansen sitt gjennombrudd i USA og i 1994 tegner han introduksjonene og avslutningene til de tre heftene Witchcraft fra Vertigo. Disse også skrevet av James Robinson og resten tegnet av Michael Zulli, Steve Yeowell og Peter Snejbjerg. Og med noen fantastiske cover av Michael Wm Kaluta. Samme år får han tegne nr. 64 i The Sandman serien. Da har han oppnådd mer enn noen skandinavisk serietegner har gjort tidligere. En så hva Gaiman gjorde med den opprinnelige Sandman og i 1996 skal Steven T Seagle gjøre noe lignende med House of Secrets. House of Secrets var en av DC`s viktigste skrekktitler fra 1956, med et opphold i 1967-8, og frem til 1978. Det var her Len Wein og Berni Wrightson først presenterte Swamp Thing i nr. 92 (juli 1971). Et hus besatt av noe ondsinnet og en rekke husløse generasjon x unger flytter inn. Hemmeligheter blir eksponert og det snakkes, sutres, snakkes, sutres og snakkes litt til. Det eneste skumle med denne serien var hvordan Seagle klarte å gjøre den så infernalsk kjedelig. Selv ikke Kristiansens tegninger kunne redde den. Jeg sa opp abonnementet mitt med nr. 22 og så gikk den inn etter nr. 25. I etterkant har de to gitt ut de to heftene i House of Secrets : Facade. Jeg har det ikke travelt med å lese dem. Så hopper jeg frem til 2004 og Seagle og Kristiansen samarbeider igjen. Denne gangen er det snakk om en selvbiografisk grafisk roman fra Seagle. It`s a Bird kom i 2004 på Vertigo. Seagle`s personlige funderinger innbefatter også mange tanker om Superman(tittelen) og hvordan man ofte overser negative trekk hos denne. En alvorlig bekymring hos Seagle er også den store hyppigheten av Huntingtons sykdom i hans familie. Noe som definivt ikke er et pluss. Boken er på alle måter en suksess og Kristiansen mottar i 2005 sin, til nå, eneste Eisner som beste tegneserie maler for It`s a Bird. I 2008 kom albumet Den røde dagbog på Carlsen Comics. Denne er både skrevet og tegnet/malt av Teddy Kristiansen. Det er vel også det første store serieprosjektet hvor Kristiansen har gjort alt selv. Det er en snirklete historie og til tider litt i overkant komplisert, men Kristiansen har knapt tegnet så bra noensinne. Når en først får kommet inn i historien blir det bare enda bedre. Hvorfor Kristiansen har gått tilbake til det europeiske albumformatet kan jeg ikke si for sikkert. En ting er at var det opp til meg må han bare fortsette med det. Da er denne presentasjonen av den ene oversette(i Danmark) favoritten min slutt og en gang senere skal jeg skrive om Peter Snejbjerg(wikipedia.dk : Mente du: peter seeberg).

Alle manns venn

Jeg har skrevet en del om svenske serieskapere, et par, tre norske, en finsk, Sami Makkonen, og en dansk, Peter Madsen. Jeg har bare så vidt nevnt to av mine største skandinaviske favoritter. Derfor skal jeg i dag skrive litt om Teddy Kristiansen. Han er født i 1964 og før han debuterte som tegneserietegner jobbet han innen tegnefilmproduksjon. Debuten var enestående i den forstand at han illustrerte den første Supermanhistorien ikke laget av DC i USA. Den hadde tittelen Supermann og Fredsbomben og kom i 1990 på Semic. Forfatteren var Niels Søndergaard og han har også skrevet manuset til albumet Dimensjonsdetektiven : 1. Mai mysteriet som kom på norsk i 1993. Hvis en skal se på det ferdige resultatet er det så dårlig at det skulle vært grunn god nok for Kristiansen til aldri å tegne en tegneserie igjen. Heldigvis gjorde han det. Når Matt Wagner`s geniale serie Grendel kom til nr. 40 i 1990 gikk forlaget, Comico, konkurs. Han tok med seg serien Dark Horse og i 1992 kom heftene 41-50 med tittelen War Child. I 1993 kom den første miniserien i en serie av miniserier som fikk navnet Grendel Tales. Den var skrevet av James Robinson og hadde navnet Four Devils, One Hell. Tegneren var Kristiansen og han hadde gjennomgått en transformasjon. Borte var det tragisk talentløse og tilbake var en tegner i verdenseliten. Jeg skal ikke skrive noeom selve serien. Det skal jeg spare til en annen gang, men hvis en kommer over denne samlingen, KJØP eller i det minste LES den!! Samme Wagner pustet liv i den gamle figuren The Sandman (hadde sin debut i Adventure Comics nr. 40, 1939) og serien fikk tittelen The Sandman Mystery Theatre. Det kom i alt 70 hefter i denne serien i perioden 1993-99. Litt ute i serien fikk Wagner hjelp til skrivingen av Steven T Seagle og han overtok etter en god stund hele forfatteransvaret. Denne Sandman figuren er den samme som Gaiman brukte som utgangspunkt for sin serie og da var det naturlig å la Morpheus og Wesley Dodds møtes. Så skjer da i det enkeltstående heftet, Sandman Midnight Theatre, i Prestige format og utgitt i1995. Skrevet i et samarbeid mellom Wagner og Gaiman og tegnet/malt? Av Kristiansen. Siden handlingen foregår på 30-tallet er Morpheus fremdeles innesperret og Dodds må ta turen for å oppklare et mysterium i Storbritannia og havner til slutt på godset til Roderick Burgess, og sekten hans, hvor Morpheus holdes fanget. Et møte er uungåelig og som jeg husker det ble det litt av antiklimaks. Dette er ingen av de to forfatternes mest inspirerte verk og det eneste virkelig godkjente er Kristiansens illustrasjoner. Og her ender 1. del og del 2 kommer en gang etter syttandes mai.

Eventyr og annet forbannet sludder

http://www.petermadsen.info/

Eventyr er forunderlige. Bare tenk på Askeladden. Der sitter han ved grua og gjør ingenting, inntil han bestemmer seg for å vinne prinsessen og halve kongeriket. Brødrene Per og Pål er pliktoppfyllende slitere og blir belønnet med sårrenner fylt med salt. Hva slags moral er dette ? H. C. Andersen (1805-75) er en av verdens mest berømte eventyrfortellere gjennom tidene. Etter å ha tenkt litt ( en sjeldenhet, må jeg innrømme ) slår det meg at hans eventyr gjennomgående er uhyggelig mørke. Eksempler : Piken med svovelstikkene og Den standhaftige tinnsoldat. Og ad omveier kommer jeg frem til det jeg skal snakke om. Peter Madsens gjenfortelling H.C. Andersens eventyr Historien om en mor .


Historien er kort gjenfortalt : En mor mister sitt barn, alle foreldres mareritt. Hun nekter å godta dette og begir seg ut for å oppsøke døden og fravriste den dette barnet ( Hvis en ikke blir i godt humør av dette , så vet ikke jeg ) . Til slutt ender hun opp med å innfinne seg med sin skjebne, så her er det i alle fall en moral.

Når jeg leste denne tegneserien gjorde den et meget sterkt inntrykk. En av grunnene er Peter Madsen. Han er en av mange uhyre dyktige, danske tegneserieskapere. I 1979 var han tegneren på det som skulle bli Valhall-serien. En artig, original og informativ gjenfortelling av norrøn mytologi i tegneserieform. Hittil er det kommet minst 14 album i denne serien og Peter Madsen har overtatt mer og mer av ansvaret for den. I albumet Menneskesønnen har han tatt deler av det nye testamentet og gjort det til tegneserie. Her er formen viktigere enn innholdet, for min del. Det som gjør Historien om en mor så genial er at Madsen overgår seg selv. Bildene hans i denne serien passer så ekstremt bra til denne historien. Side for side satt jeg og måpte av beundring og tanken slo meg. Dette er for bra til å ha blitt laget i Skandinavia, men det er den. Denne serien er så bra at alle tegneserieinteresserte bør ha lest den. Sånn er det bare !