onsdag 19. mai 2010

Alle manns venn II

Det er et av disse klisjeordtakene som sier at en blir aldri profet i eget land. Jeg har aldri sett hvilken historisk begrunnelse en har for det når en kan gå tilbake i historien en 2000 + års tid til dette lille landet i enden av Middelhavet. Der vrimlet det av dem en stund og de var da ikke alle vitterlig immigranter. En annen ting er at Teddy Kristiansen ikke synes å ha fått den anerkjennelsen han fortjener hjemme i Danmark. Jeg bruker ofte Wikipedia for å finne fakta og her er hva som står om Kristiansen i den danske utgaven : Teddy Kristiansen (født 1964) er en dansk tegneserieskaber. Han har blandt andet været tegner på Superman og Fredsbomben. Hos comicwiki.dk har han ikke fått en egen artikkel engang. Det er bare http://www.tegneseriemuseet.dk/index.htm som har tatt seg bryet med det. Så jeg skjønner det ikke, men danskene har vel en eller annen god grunn for det. Med Four Devils, One Hell får Kristiansen sitt gjennombrudd i USA og i 1994 tegner han introduksjonene og avslutningene til de tre heftene Witchcraft fra Vertigo. Disse også skrevet av James Robinson og resten tegnet av Michael Zulli, Steve Yeowell og Peter Snejbjerg. Og med noen fantastiske cover av Michael Wm Kaluta. Samme år får han tegne nr. 64 i The Sandman serien. Da har han oppnådd mer enn noen skandinavisk serietegner har gjort tidligere. En så hva Gaiman gjorde med den opprinnelige Sandman og i 1996 skal Steven T Seagle gjøre noe lignende med House of Secrets. House of Secrets var en av DC`s viktigste skrekktitler fra 1956, med et opphold i 1967-8, og frem til 1978. Det var her Len Wein og Berni Wrightson først presenterte Swamp Thing i nr. 92 (juli 1971). Et hus besatt av noe ondsinnet og en rekke husløse generasjon x unger flytter inn. Hemmeligheter blir eksponert og det snakkes, sutres, snakkes, sutres og snakkes litt til. Det eneste skumle med denne serien var hvordan Seagle klarte å gjøre den så infernalsk kjedelig. Selv ikke Kristiansens tegninger kunne redde den. Jeg sa opp abonnementet mitt med nr. 22 og så gikk den inn etter nr. 25. I etterkant har de to gitt ut de to heftene i House of Secrets : Facade. Jeg har det ikke travelt med å lese dem. Så hopper jeg frem til 2004 og Seagle og Kristiansen samarbeider igjen. Denne gangen er det snakk om en selvbiografisk grafisk roman fra Seagle. It`s a Bird kom i 2004 på Vertigo. Seagle`s personlige funderinger innbefatter også mange tanker om Superman(tittelen) og hvordan man ofte overser negative trekk hos denne. En alvorlig bekymring hos Seagle er også den store hyppigheten av Huntingtons sykdom i hans familie. Noe som definivt ikke er et pluss. Boken er på alle måter en suksess og Kristiansen mottar i 2005 sin, til nå, eneste Eisner som beste tegneserie maler for It`s a Bird. I 2008 kom albumet Den røde dagbog på Carlsen Comics. Denne er både skrevet og tegnet/malt av Teddy Kristiansen. Det er vel også det første store serieprosjektet hvor Kristiansen har gjort alt selv. Det er en snirklete historie og til tider litt i overkant komplisert, men Kristiansen har knapt tegnet så bra noensinne. Når en først får kommet inn i historien blir det bare enda bedre. Hvorfor Kristiansen har gått tilbake til det europeiske albumformatet kan jeg ikke si for sikkert. En ting er at var det opp til meg må han bare fortsette med det. Da er denne presentasjonen av den ene oversette(i Danmark) favoritten min slutt og en gang senere skal jeg skrive om Peter Snejbjerg(wikipedia.dk : Mente du: peter seeberg).

Ingen kommentarer: