Hva jeg har lest siden sist (2)

Om det er fordi jeg er blitt latere eller om det fordi jeg for tiden har for mye å gjøre går vel nesten ut på det samme. Dermed blir det til at jeg bare nevner det jeg har fått lest selv uke for uke. Ulempen med det er at da kommer jeg til å nevne ting en ikke vil få inn på biblioteket. Allikevel må det vel være greit å vite at jeg fremdeles har tid til å lese.Paul Dini er i følge flere og flere en av de som virkelig skiller seg ut positivt av de som skriver superheltserier for øyeblikket. Det skal jeg komme nærmere tilbake til ved en senere anledning. Nå skal jeg bare nevne at jeg har lest samlingen Madame Mirage. Utgitt på Top Cow som en 6 hefters miniserie i 2007. Tegneren er den litt ukjente Kenneth Rocafort. Madame Mirage er en kvinnelig utgave av 30-tallets krimbekjemper The Shadow og med noen meget velutviklete kvinnelige fordeler. Noe som faktisk får en logisk forklaring senere ut i serien. Dette er en hevnhistorie med en god dose pulp og et snev av høyteknologisk noir. Ikke den mest originale historien(skjønt et par pussige vrier er det), men en sann svir å lese. Og så finnes den på biblioteket òg. Prekambrium for meg som tegneseriesamler var en god tid(les: 1975 og utover). I 1976 kom det tre fortellinger om Fritz Leiber`s Fafhrd and The Gray Mouser i superheltbladet Gigant ( bladet hvor Justice League of America var en av de faste seriene og hvor jeg først fikk lest Jim Starlin og Howard Chaykin. I 1990 startet Epic Comics å utgi en firehefters serie i Prestige format hvor Chaykin adapterte flere av novellene og Mike Mignola tegnet og Al Williamsom rentegnet. Senere utgitt i samlet utgave av Dark Horse Comics. Denne har jeg nevnt tidligere i bloggen, men det var jyssla kjekt å lese den på nytt. Om ikke annet enn for sin godmodige kynisme, intelligens (noe som det ikke akkurat er for mye av i Fantasy litteraturen) og høye underholdningsverdi. På tidlig 70-tall tegnet Chaykin en annen kortlivet science fiction tittel for DC, nemlig Ironwolf. Litt mindre enn 20 år senere skrev han og John Francis Moore(som han samarbeidet en del med på denne tiden) Ironwolf: The Fires of the Revolution. Igjen tegnet av Mignola og denne gang rentegnet av P Craig Russell. Hvordan ville det være å fare gjennom verdensrommet i et fartøy laget av tre. Det får en aldri vite siden skogene med disse trærne blir brent ned helt i begynnelsen av historien. Dette er en spenningshistorie med en intrikat og til tider kompleks historie. (hvis det er en ting som har gjort Chaykin populær hos forskjellige forleggere er at han etter amerikanske forhold kan sies å være en smule mer influert av sosialistiske ideer enn meningmann). Mye å fortelle og med begrenset plass(104 sider). Jeg har måttet lese den om igjen flere ganger før jeg helt fattet bæret. Nå er jeg jo litt treig, men når jeg nå til slutt fikk med meg det hele var det sånn at jeg ble litt stolt av meg selv og ble ytterligere imponert av historien. Mignola er både One of a Kind og så hinsides flinkere enn de fleste andre. Allikevel er han best uten at noen rentegner.