Bare for å ha sagt det; dette er ikke en anbefaling!

Frank Miller har laget noen av de beste tegneseriene jeg noensinne har lest, men med den siste historien i Sin City, Hell and Back(1999-2000), har det vært jamnt nedoverbakke. Tegningene har, i mangel av et bedre ord, blitt mer og mer slurvete og historiene mer likegyldige. Det hele fortsetter i Batman: The Dark Knight Strikes Again fra 2001. Hvorfor denne oppfølgeren til Batman: The Dark Knight Returns skulle være verdt å vente 15 år på er meg et mysterium. Fra 2005 til 2008 skriver han manus til de 10 første, av det som skal bli 16, heftene i All-Star Batman and Robin the Boy Wonder. Jim Lee tegnet og Miller gjør Batman galere og mer sadistisk enn noensinne. Noe som gjør denne serien til mer enn bare en lidelse å lese.
Miller hadde som kjent suksess med filmatiseringen av Sin City fra 2005. Den er for øvrig en av de beste filmene basert på en tegneserie noensinne laget. Vi ble lovet en oppfølger, men september 2011 forteller Robert Rodriguez at de driver og finpusser manus. Det har bare tatt 6 år! Miller prøvde seg jo som regissør på egenhånd med The Spirit fra 2008. Når en har sett denne er det slik at en ønsker en var en katolsk prest og kunne gi Miller syndsforlatelsen han desperat ser ut til å trenge etter dette grove overtrampet. Både det at han tok Will Eisner`s karakter og fjernet en hver antydning til noe humoristisk, bortsett fra det ufrivillige, men også for å ha kokt sammen denne hardkokte smørja. Siden dette har Miller fått vist at han har blitt så mørkeblå, med brunt i kantene, politisk at det er pinlig og en fremtredende islamofob. Det siste preger vitterlig hans siste serie Holy Terror fra 2011. Utgitt i det samme bildebok formatet som 300 og egentlig ment som en Batman historie. Det forklarer hvorfor Bob Schreck er ansvarlig redaktør for Legendary Comics` utgivelse av Holy Terror siden Schreck tidligere var sjefsredaktør for DC`s Batman titler. Hovedpersonene i serien er de lett omtegnede Catwoman og Batwoman. Først slår de hverandre helseløse bare for å oppdage at kyssing er i grunnen bedre. Nesten -Gotham blir så angrepet av morderiske muslimske fremstilt så endimensjonalt at Miller knapt tar seg bryet med å tegne dem. De han virkelig tar seg bryet å tegne er disse små portrettene av en rekke forskjellige mennesker som skal representere terroristenes ofre. Ellers er det ingen sammenhengende historie, det er de dårligste tegningene jeg har sett av Miller til nå og assosiasjonene jeg får er at dette virker som et illustrert nervøst sammenbrudd. Dermed kan jeg ikke annet enn å ønske god bedring.