For sent og allikevel alt for tidlig

Dette innlegget kommer alt for sent og hendelsen det skal nevne inntraff altfor tidlig. 10 mars døde Jean Moebius Gir Giraud nesten 74 år gammel. Ord blir unødvendige og utilstrekkelige når en skal prøve å beskrive et slikt geni, men allikevel vet jeg ikke alltid når less is more. Noen sa en gang at Moebius kunne ha tegnet på dopapir og gjøre det om til gull. Noe han for øvrig beviste med sitt samarbeid med Stan Lee og deres Silver Surfer: Parable (88-89). Hvordan en kan følge utviklingen hans fra å være en elev av Jije (minst en av de Jerry Spring historiene han var assistent på ble utgitt i Colt) til de første albumene i Løytnant Blueberry serien, til å bli 70-tallets kreative supernova innenfor tegneseriemiljøet, John Difool og den begynnende respekten for tegneserier her hjemme, Jim Cutlass, interessen for krystaller og syre og at han i løpet av de siste årene har hvilt vel mye på sine laurbær. Ikke at det er noe galt med det. Jeg kommer uansett til å savne ham! Ikke mest p.g.a. det han gjorde som Moebius, fordi mange av de historiene finner jeg ennå helt uforståelige, men derimot for det han gjorde med og uten Jean-Michel Charlier på serien om Blueberry. Jeg husker ennå jeg kjøpte Blueberry nr. 21, Skatten (utgitt av norske A/S Interpresse i 1984), og fikk se hvordan han hadde latt sine forskjellige stilarter smelte sammen til noe som var hinsides perfekt. Om jeg ikke allerede visste at jeg skulle lese tegneserier til den evige blindheten tok meg for godt allerede da, var det etter dette aldri noen tvil. Og det vil jeg alltid være takknemlig for.