Det har gått trått med skrivingen i det siste. Om det skyldes at jeg har jobbet mer kan sies å være usikkert, men jeg har i hvert fall ikke funnet tid til å krote ned noe om tegneserier. Så noe helt annet. Jeg så Enki Bilals Immortel fra 2004 for fjerde gang forleden kveld og denne gangen fikk jeg med meg hele handlingen. Cluet er å holde seg våken gjennom hele filmen og ikke se den etter å ha vært ute på byen. Handlingen er løselig basert på hans album Udødelighetens pris og Lokkeduen. Disse er de to første i hans Nikopol-triologi og tegneserier blir knapt bedre enn dette. 
For å ta de negative tingene med filmen først. Historien blir litt for springende og det hele ender med litt for mange ubesvarte spørsmål. Bilal har skapt et monster spesielt for denne filmen som minner om en rød hammerhai med altfor mange tenner som ender opp med å virke alt annet enn skremmende. Animasjonene var state of the art i Frankrike i 2004, men de lå langt bak hva som ble gjort over Atlanteren og viser med all tydelighet at det har skjedd en enorm utvikling innen dataanimasjon siden. Og allikevel betyr disse innvendingene ingenting. En ser Bilals univers bli gjort levende på film og ender opp med å sitte fjetret tilbake og nok en gang beundre dette fransk-jugoslaviske geniet. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar