Jeg har nevnt Hermann (Hermann Huppen) flere ganger tidligere. Hans serie Jeremiah var noe jeg leste med jubelblandet fryd. Det samme med historiene om karthageren Jugurtha, de mange historiene med eventyreren Bernard Prince og hans mannskap om bord Cormomoran, og cowboyen Red Kelly. De enkelte albumene Hevnen, Caatinga, Sarajevo Tango, Manhattan Beach 1957, Afrika og en rekke til. Det som slår meg nå er at Hermann er det europeiske motstykket til John Byrne. To briljante tegnere som aldri tok seg tid til å lære flere enn en håndfull forskjellige ansiktstyper. Nå gjør ikke det noen vesentlig forskjell i Hermanns tilfelle, men verdt å nevne.
Hans serie Tårnene i Maury-skoven består av 10 album + 4 som utgjør en slags epilog(Tårnene i Maury-skoven Slægtskrønike). Hvor handlingen er lagt til et sosialrealistisk 1000-tall og hvor vi følger adelsmannen og ridderen Aymar i hans forsøk på og igjen få kontroll over familiegodset. Med seg har han mureren Germain som i album nr. 1 får den ene hånden ødelagt som straff. Denne serien har visse likheter med Francois Bourgeons Skumringens venner, men det overnaturlige dukker ikke opp hos Hermann. Istedenfor forteller Hermann i løpet av de 10 første albumene historien på en dvelende måte og uten et behov for å ha altfor mange innslag av action. Jeg vet ikke hvor mye research han gjorde forut for disse to seriene (sønnen Yves H skrev de to siste i slektskrøniken), men for meg som legmann virker både historien og tegningene mer enn overbevisende. Siden jeg har sett meg blind på Hermanns storhet kan det hende at jeg tar feil, men jeg tviler.
Av de fire albumene i Enki Bilals Monstertetralogi har bare lest det første (vet ikke hvorfor jeg ikke har lest resten, det kan være jeg sparer dem til en spesiell anledning).
Jeg og alle de andre som ennå ikke har lest dem har virkelig noe å se frem til Når Rene Goscinny(1926.1977)var forfatter av Morris(Aldus Maurice de Bévère 1923-2001) serie Lucky Luke(først på trykk 07.12. 1946)var en god del av det som gjorde denne serien stor å finne ut om den enkelte serie var basert på virkelige hendelser og gjenkjenne karikaturene av alle de berømte menneskene som var en del handlingen. Cowboyen som kan trekke raskere enn sin egen skygge og hans trofaste kompanjong hesten Jolly Jumper. Dette var den tredje tegneserien, etter Donald og Asterix, den så vidt lesekyndige undertegnede lot seg imponere av. Serien før og etter Goscinny er ikke av spesiell interesse. Allikevel har jeg de 67 første albumene i serien og Goscinny skrev ”bare” 38 av dem. Jeg blir litt lysere til sinns, i min forfrosne vårdepresjon, når jeg tenker tilbake på alle de glimrende opplevelsene denne serien har gitt meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar