Selv om sommeren ennå ikke helt har startet har sløvheten som følger denne årstiden satt inn for fullt. Tiltaket forsvinner og det eneste jeg tenker på er hvor lite som skal til av det og fremdeles kunne forbli oppreist. Og allikevel holder jeg ut? Noe av det jeg har lest i det siste er et par av de meget sporadiske Marvel-utgivelsene på norsk. Den første er Captain Marvel`s død og består av de fem heftene i denne miniserien og ett med tittelen Death. Den andre er New Avengers og er de fem første heftene i denne nye serien. En pris på 99 kroner er overkommelig selv om en får en mye dårligere papirkvalitet enn i de amerikanske heftene. Det er bare det at innholdet er så håpløst uinteressant. Det at The House of Ideas nå bare bedriver resirkulering av gamle ideer og det med forfattere som er mer meritterte enn forgjengerne. Hvem ville i sin villeste fantasi tro at Marvel seriøst ville drepe Steve Rogers. Spesielt m.h.t. at dette kom før fjorårets film. Og det at DC gjorde det samme med Supermann på 90-tallet og hvor det da faktisk virket overbevisende en stund. Og hvem bryr seg katten om hvem som er medlemmer av The Avengers. Nye Avengers var skrevet av Brian Michael Bendis (Jinx og halvparten av hva Marvel utgir av superhelter for tiden) og tegnet av den uheldige kombinasjonen John Romita jr. og Klaus Janson.
Disse to samlingene var nesten nok til at jeg bestemte meg for helt å slutte å lese Marvel-utgivelser. Så er det slik at Marvel gir ut noe bra. Kanskje det beste er underbruket Icon hvor de gir ut serier hvor opphavsmennene eier rettighetene. Et par av disse er David Mack`s uforlignelige Kabuki og Brian Michael (kan hvis han vil) Bendis og Michael Avon Oeming`s Powers. Og så er det Ed Brubaker og Sean Phillips serie Criminal. The Last of the Innocents er sjette samling og her er Riley Richards gitt hovedrollen. Etter å ha bodd i New York en årrekke vender han p.g.a. farens død tilbake til den lille hjembyen. Han er gift med datteren til byens industriherre, ansatt i dennes firma og utad gir han inntrykk av å være vellykket.
Vel hjemme møter han igjen bestevennen og nabojenta som gjennom oppveksten alltid var forelsket i ham. Det en som leser så får vite er at Richards har spilleproblemer og skylder en mafiaboss penger. Her ser vi en av de geniale tingene, som denne serien deler med Frank Miller`s Sin City, er at denne gangsteren har dukket opp flere ganger tidligere i serien (hvis jeg husker riktig ble han regelrett drept i en av historiene) og at det er en interaksjon mellom de forskjellige karakterene mens serien hopper frem og tilbake i tid. Richards har også funnet ut at kona er utro med en av hans gamle rivaler. Dermed formes en plan....... Dette er kanskje ikke den beste historien i denne serien og det at Phillips velger å tegne sider som om det var Archie Comics vet jeg ikke om fungerer helt. Og at jeg har noe å utsette på denne er bare fordi de andre historiene jeg sammenligner med er nesten perfekte i sin hardkokthet. Dette er vitterlig en tegneserie en er nødt å lese fordi sånn er det bare.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar