SKAL SNART SKRIVE OM NOE ANNET ENN........

Hvis jeg husker riktig, og jeg lider av det Jens Bjørneboe kalte en perforert hukommelse, så skrev jeg noe negativt om dagens superheltserier. Hva jeg ikke visste da som jeg vet nå ? Ikke så altfor mye og det å være konsekvent har aldri helt vært min stil. Så har jeg jo skrevet en del om Starman og det er den beste mainstream serien innen denne sjangeren noensinne. Når jeg prøver å huske tilbake så var vel min urettferdige harme mest rettet mot Marvel. Det pussige er at det jeg har lest i løpet av de to siste ukene så er det mer enn 50 % Marvel. Jeg har lest Ed Brubaker's Captain America: Two Americas og Jonathan Hickman's Fantastic Four: Dark Reign. Begge glimrende tegnet og trygt forvart innen det en hver tegneserieinteressert forlanger; noe helt annet og allikevel slik det alltid har vært.

Så er det Egmont forlag som lever i håpet om at interessen for superheltserier skal ta seg opp p.g.a. filmene basert på dem. Sist ute er utgivelsen Spider-Man: Back in Black. Ni hefter samlet i en limfrest koloss og hvor papiret stinker syre og aldri kunne vært brukt som toalettpapir. Allikevel er 99 kr. en virkelig sympatisk pris. Og det hele starter med at tante May må på sykehus. Ikke p.g.a. hjertetrøbbel, snarere et sviktende hjerte som følge av at hun er skutt. Takket være Civil Wars er det allment kjent at Peter Parker er Spider-Man. Han er på rømmen fra myndighetene og dette er en av grunnene til at han lar hemninger fare i sin jakt på de som stod bak attentatforsøket på tanten. J. Michael Straczynski forteller denne historien på en så overbevisende måte og jeg må si at dette var nesten like kjekt som å lese Edderkoppen på 80-tallet. En annen ting er at Spider-Man redaksjonene og de som bestemmer litt mer hadde innsett at ekteskapet mellom Mary Jane Watson og Peter Parker var alt annet enn en god ide. Her finner de løsningen.

Daredevil er kjent som fattigmanns Batman. Vel, med et unntak av Grant Morrison's Batman er det Daredevil som har hatt den mest imponerende rekken av forfattere de siste 10-15 årene. Brian Michael Bendis, Ed Brubaker, Andy Diggle og før disse regissøren Kevin Smith. Sistnevnte imponerte den nåværende forfatteren dit hen at han nesten skiftet yrke. Mark Waid er et disse unikumene blant tegneserieforfattere og her snakker vi mainstream. En nesten ufattelig kunnskap om historien og med en fans innsikt vet han hvordan superheltserier skal lages. Listen over hans suksesser er lang og jeg nevner bare The Flash og Captain America. Daredevil derimot har de siste årene vært en mørk serie og Waid har sagt at litt lys må lov å skinne nå. Humor er den viktigste lyskilden og det at Matthew Murdock får mer plass i serien og at han blir fremstilt litt mer nyansert enn tidligere. Dette også fordi at serien starter på nytt fra nr. 1. Nå har jeg lest de to første samlingene og nr. 16 og det jeg ser er at den kan gå fra det ypperlige til det geniale. Det blir overflødig å nevne at tegnerne holder samme kvalitet som forfatteren. Jeg har vært Batman fan siden midten av 70-tallet, og det siste bra jeg leste var Morrison's Batman & Robin, men nå er det Bill Everett og han stan's karakter som fanger min interesse.