Den og Den og Den ja

Det er mye en kan si om amerikaneren Richard Corben (født 1940) og det meste av det er skryt. Han har gjennom sin snart 50 år lange karriere vært en hvis tegnestil har vært unik og hvor han har vært rimelig konsekvent m.h.t. valg av temaer for seriene han har produsert. Mye av det har vært horror/science fiction, han har bl.a. adaptert Robert E Howard`s bok Bloodstar, Sinbads reiser fra 1001 og en natt og William Hope Hodgson`s The House House on the Borderland. Biblioteket har hans samling H.P. Lovecraft`s Vault of Horror. Det han har gjort som må være sett av flest er coveret til Meat Loaf`s album Bat out of Hell fra 1978.

Hans mest kjente serie er derimot sagaen om Den. Den første utgaven av denne figuren dukket opp i den delvis animerte kortfilmen Neverwhere i 1968. Tegneserieversjonen startet han opp med i 1972. Denne var også med i tegnefilmen Heavy Metal fra 1980. Den første samlingen i denne serien heter, som kortfilmen, Neverwhere(finnes og på biblioteket). Her blir en introdusert for den meget atletiske Den. Han befinner seg i et landskap hvor det er survival of the fittest (eller fattest som Snoopy en gang hevdet), farer, monstre, underskjønne kvinner og magi. Hvor denne verdenen befinner seg blir det aldri gitt noe eksakt svar på, men Den er i vår virkelighet en ung gutt som lider av alvorlig omsorgssvikt. I et forord jeg leste ble denne mytiske verdenen et forsøk på å beskrive menneskets underbevissthet med dennes mange arketyper.

Corben`s tegnestil er noe en enten virkelig liker eller så er det slik at hans bruk av idealiserte kropper, med ekstreme muskler og overutviklede mammalian protrubarances, gir assosiasjoner til et ideal nesten forkastet for over 60 år siden. Hans bruk av det nesten fotografiske uttrykket er imponerende, men etter en stund startet jeg å sette mer pris på hans serier i svarthvitt og de i farger hvor han toner det hele litt ned. I Neverwhere våkner Den opp i villrede om hvor han er og hvem han er. Født inn i en ny verden naken, hårløs og med en imponerende fysikk. Etter en stund med store strabaser finner han kjærligheten i Kath bare for siden å miste henne. Og vi følger ham videre i hans forsøk på å finne henne igjen. Selv har jeg aldri satt meg fore å lese noe intellektuelt inn i denne røverhistorien, med den til tider meget grafiske volden, men heller latt meg underholde. Og en ekstra bonus når en var mindre var at det syntes å herske en akutt mangel på klesplagg i denne Corben skapte verdenen.