Realpolitik

Det første jeg leste, skrevet av den belgiske serieforfatteren Jean Dufaux, var det første, av tre, albumet i serien Tress i damer. Disse kom ut i perioden 1986-88. Nokså voldsomme og blodige historier med tanke på at tegningene hadde referanser til Sprint & co og en kunne få inntrykk av at de henvendte seg til et mye yngre publikum. Tegneren var for øvrig Renaud (Renaud Denauw). Han og Dufaux samarbeidet etterpå på det som skulle bli Dufauxs mest kjente serie, Jessica Blandy. I hjemlandet har det kommet 24 album og her hjemme kom det fire fra 1988 til 1990. Siden ble ytterligere to gitt ut i X-9 Spesial. Også dette var en ytterst blodig serie, men her fikk Dufaux  i hvert fall vist at han var en meget talentfull forfatter.

Tidligere dette årtusenet fikk forlaget Egmont det for seg å gi ut samlinger av tegneserier i innbundne bøker. Andy Diggle`s The Losers, Brian Azzarello`s 100 Bullets, to bøker som samlet fire album av Jean-Pierre Gibrat (disse har jeg skrevet om tidligere). Selvfølgelig var dette for godt til å vare. Også kom Murena. Skrevet av Dufaux og illustrert av Philippe Delaby. Denne samlet de fire første albumene i en serie på i alt åtte. Så jeg har i snart seks år ventet på bok 2. Det er vel på tide å innse at den ikke vil dukke opp.

Handlingen i denne serien er lagt til Roma og starter i år 54 vår tid. Dette er det året keiser Claudius blir myrdet av sin egen kone. Dette som følge av en lang maktkamp. Og en av hovedpersonene i Murena er hans giftblandende kone og niese Agrippina den yngre. Hennes største ambisjon er å få sønnen Nero innsatt som keiser og som en ser vil hun og har gått over lik for å få det til. Agrippinas første ektemann ble henrettet, nummer to myrdet hun for formuen hans og den tredje var altså et hinder på veien for hennes sønns maktovertakelse.

Nå er persongalleriet i Murena mye større enn bare disse to og det er mer enn nok av andre intriger, voldsomme handlinger og, utrolig nok, kjærlighet i denne historien. Dufaux lykkes med å hjelpe leseren holde rede på alt dette og samtidig fortelle en meget spennende historie. Som for øvrig også virker usedvanlig godt researched og hvor Delaby, med sin meget realistiske tegnestil, klarer å forflytte oss tilbake nesten 2000 år. Murena er ennå et eksempel på hva som er fransk-belgiske seriers fortreffelighet. Gode manus, glimrende tegninger og muligheten til å velge et hvilket som helst tema og bli gitt tiden det tar å gjøre det riktig.

Viktig melding?

Jeg er ennå ikke blitt fortrolig med tanken om å lese tegneserier på pc, nettbrett eller I-Pad. Det blir noe unaturlig med å lese dem digitalt og ikke holde den fysisk. Pluss at med å kjøpe dem elektronisk hva skal da ha i hyllene. Pynt ? Uansett så finnes det alltid unntak. I dette tilfellet er det den glimrende serieskaperen Kyle Baker som har lagt det det meste av sitt egenproduserte materiale på internett. Det er vel kanskje ikke så enestående, men at det er gratis er. Så nå har en mulighet til å lese bl.a. Why I Hate Saturn, The Cowboy Wally Show og I Die at Midnight. Og den bør en benytte. Seriene finner en her.

Er det rart en ble militærnekter

Dette er et innlegg jeg har nølt med å skrive. Ikke fordi jeg var usikker på hva jeg ville skrive, men snarere hvordan. Det handler da også om en serie som er vanskelig å lese. Jacques Tardis Skyttergravskrigen 1914-1918 (påbegynt i 1982, utgitt i 1993 og på norsk i 2012) klarer å levendegjøre alle de mørkeste uhyrlighetene Europa har brukt snart 100 år på fortrenge. En krig hvor over 10 millioner mennesker døde for en sak ingen ennå vet hva var.

Det er en vond og nødvendig historie Tardi har fortalt her. En serie om enkeltskjebner viklet inn i denne malstrømmen av destruktivitet. Tardi skildrer dette på nøkternt genial måte, og det kan jeg si som brukte et tiår på innse at dette var en serieskaper med unike egenskaper, og han insisterer på en så stor grad av historisk korrekthet som mulig. Når han da ikke lar seg foreta nødvendige kunstneriske friheter. Han har derimot ikke gjort mye for å skjule resultatene av denne industrielle nedslaktingen.

En av historiene som blir fortalt er om ham som gir seg selv et sår i armen. Deretter dekker han denne med en infisert bandasje han har fått av en bekjent, såret blir betent, han må amputere armen og dermed blir han dimittert. Et lite offer for å kunne slippe unna. Han sender bandasjen videre til en venn. Denne påfører seg selv et sår i benet, legger på bandasjen, det går koldbrann i det og han dør. Og dette er bare en av de utallige historiene Tardi får fortalt i dette albumet på 120 sider.

P.S.
I følge Tardi og de som har regnet på det kostet denne krigen 2500 milliarder gullfranc. Dette hadde vært nok til at hver eneste europeer, inklusive Russland, hadde fått et lite fireroms hus hver. Nå i ettertid, er det godt å vite at en brukte disse pengene riktig.
D.S.

Været utenfor: Myttji lys og lite varme

DC (startet som National Allied Publications) har siden oppstarten i 1934 gitt ut tegneserier. Samlet blir dette en heeeel haug serier. For å gi de av oss som ikke har fulgt dem siden oppstarten en mulighet til å lese eldre serier har forlaget startet serien DC Showcase Presents. Bøker med et sideantall som varierer mellom 500 og 600 sider, trykket på dårligere papir og i svarthvitt. Dermed kan en skaffe seg disse skattene fra en forgangen tid til en rimelig penge. De fleste utgivelsene i denne serien er fra tegneserienes sølvalder (The Silver Age 1956-1970) og med noen fra senere 70-tall og også noen fra 80-tallet (selv har jeg kjøpt Batman and the Outsiders skrevet av Mike W Barr og tegnet av den unike Jim Aparo og utgitt i perioden 1983-86). Biblioteket har ennå kjøpt altfor få av disse. En av de vi har kjøpt er Mike Grell`s The Warlord.

Denne serien debuterte i DC First Issue Special nr. 8 1975 og fikk raskt sin egen serie. På norsk dukket den opp i Lynvingen nr. 1 1980. Dette var tiden Lynvingen kom ut i svarthvitt og dermed har jeg aldri lest Morgan, som den ble hetende på norsk, i farger. Det er det ingen grunn til å klage på fordi Grell`s tegninger er fargerike nok som de er. Historien er en klassisk Sword and Sorcery/sverd og sauseri fortelling med innslag av det tyvende århundre. Inspirert av bl.a. Jules Verne og hans Reisen til jordens indre og Edgar Rice Burrough`s Pellucidar serie. Ideen om en hul jordklode og at under føttene våre ligger det et helt ukjent land, befolket med eksotiske skapelser og badet i evig solskinn.

Hovedpersonen er oberstløytnant Travis Morgan. Flyver i det amerikanske luftforsvaret og under et spionoppdrag blir han nødt til å skyte seg ut av flyet p.g.a. at dette blir truffet av sovjetiske raketter. Det at han befinner seg over Nordpolen gjør ikke ting enklere, men istedenfor å havne i et isøde lander han i et tropisk paradis, som han selv beskriver som Edens have. Problemet er at dette landet, Skartaris, inneholder mer enn en slange. Den største av disse er den onde herskeren Deimos. Etter å ha funnet ut at dette paradisets viktigste lærdom er å holde seg i live møter han sitt livs kjærlighet. Hennes navn er Tara og etter og ha hjulpet henne å flykte blir han selv tatt til fange av slavejegere. Siden blir han gladiator og det er her han legger grunnlaget for senere å kunne få tilnavnet The Warlord. Dette gir han også muligheten til starte letingen etter Tara. Og en er bare kommet noen få hefter ut i serien. Noe av det geniale med denne serien er at Grell har gitt seg selv muligheten til å blande action-serien med fantasy og science fiction og hvor alt kan synes tillatt. Anbefales!!!!!

Reason to be cheerful ?

Starter det nye året med å være litt fornøyd med meg selv. Innlegg nummer 750 og det til tross for at telleren på Google sier at nesten ingen leser dem. Jeg gjør det i alle fall om det bare er for å sjekke hvor mye jeg har skrevet feil. Siden det er et aldri så lite jubileum skal jeg skrive om en av mine mange favoritter. Har nevnt ham før, men jeg har ikke skrevet så mye om denne serien. I hvert fall kunne jeg ikke finne spesielt mye om den når jeg søkte gjennom bloggen.

Vel, Mike Grell ble født i 1947 og begynte å som tegner i 1972 som assistent på avisserien Brenda Starr og den synes jeg å huske har kommet ut på norsk, men om den fikk et annet navn her hjemme husker jeg ikke. I 1973 fikk han jobb hos DC og det var da han begynte å tegne Superboy og The Legion of Superheroes og det tok forbausende kort tid før disse historiene dukket opp i det norske Superboy bladet. Ung og mye dummere som jeg var på denne tiden var jeg allikevel ikke så dum at jeg ikke så at Grell var One of a Kind (nynorsk) og han ble dermed min definitive favoritt. Og det var han i grunnen ganske lenge. Senere dukket andre serier tegnet av ham opp i Lynvingen og Gigant.

Han har tegnet avisstripen Tarzan og med det kom han i samme selskap som storheter som Hal Foster, Burne Hogarth og Russ Manning. I 1982 skapte han serien Starslayer og den kom ut med 6 hefter på det nystartede og altfor lille, men veldig ambisiøse, forlaget Pacific Comics. Serien ble senere overtatt av First Comics og da overtok John Ostrander og Timothy Truman, som senere introduserte karakteren Grimjack i denne tittelen. Starslayer er en intergalaktisk sjørøverhistorie og hvor hovedpersonen selv, Torin Mac Quillon, er en keltisk kriger fra romertiden som er blitt hentet til denne fjerne fremtiden. Ikke den aller beste historien skrevet, men god underholdning og glimrende tegnet av Grell (og senere Truman).

Senere hos First skapte Grell serien Jon Sable, Freelance (1983). Hvor hovedpersonen først mister hele sin familie og etter å ha hevnet dette blir en leiesoldat med klare prinsipper m.h.t. hvilke oppdrag han tar. Hans alter ego blir den eiegode, og etter hvert meget leste, barnebokforfatteren B. B. Flemm. Med Jon Sable klarte Grell å lage en spenningsserie som både var gruelig bra, som var samfunnsaktuell (hvor Grell stod politisk kunne vel til tider være litt betenkelig) og hvor han fikk vist hvilken glimrende forfatter han er. Denne serien ble av en eller annen grunn aldri gitt ut på norsk, mens en rekke avsnitt kom på et av den svenske tegneserieforkjemperen Horst Schröders forlag. Biblioteket har en samling med de første 16 heftene. Anbefales!

Grell hadde tidligere tegnet Grønne Pil hos DC og i 1987 kom han tilbake og tegnet og skrev den fantastiske 3 hefter Prestige Format serien Green Arrow: The Longbow Hunters. Grønne Pil er aktuell i tv-serien Arrow (som nå går på onsdager kl. 2300 på TV2 Zebra) og hvor Grell har vært så vidt innblandet. The Longbow Hunters introduserer en mørkere utgave av denne karakteren og en kan gjerne si at dette er superheltserier for de litt mer voksne. Uansett, serien var glimrende og den kom på norsk i Thriller 5-89 til og med 5-90. Etter dette ble han manusforfatter på den nylig oppstartede månedlige serien med Green Arrow. I 1993 kom Green Arrow: The Wonder Year, en fire hefters miniserie. Tegnet av Gray Morrow og hvor figurens opprinnelseshistorie blir fortalt på ny.

Så kommer 90-årene og Grell forsvinner litt ut i periferien. Han skapte Shaman`s Tears for Image Comics og det kom 13 hefter i perioden 1993-95.. Hvor hovedpersonen er halvt indianer og halvt irsk. Denne serien har fokus på naturvern og urbefolkningens kår, men det var vel ikke det publikum ville ha (og er litt i tvil om de ville ønsket det nå). I 1996 kom de to første heftene om innbruddstyven Maggie the Cat. En av karakterene som først dukket i Jon Sable. Denne serien ble aldri fullført.

 I 1997 ble han gitt muligheten til å lage en tre hefters miniserie hos Todd McFarlane og han fikk da også bruke dennes karakter Spawn. Spawn hadde i flere år vært USA`s mest solgte seriehefte og det var ikke alle forunt å få låne McFarlane`s bidrag til det mer middelmådige innenfor tegneserieindustrien. Grell tok utgangspunkt i Dracula-legenden og Spawn: The Impaler ble en nydelig tegnet/skisset historie. Da var det synd at selve fortellingen var litt over lavmål. Her ender gjennomgangen av Grells karriere og i neste innlegg skal jeg skrive om den serien jeg hadde tenkt å skrive om her.