Crossed er en serie om endetiden og hvor de av guds barn som har klart å overleve innser at ateistene hadde rett. Nå er det ikke slik i denne serien at de som ennå ikke har blitt infisert med dette viruset alle ville tilhørt den skaren av mennesker som enten ville blitt opprykket eller også gitt paradis her på jord. Forbausende mange av de karakterene en møter i Crossed var enten ødelagt før den inntraff eller så har de blitt skadet av katastrofens konsekvenser. Gjennomgangstemaet i disse historiene er flukten fra de infiserte, viljen til å overleve og at den sterkestes rett alltid gjelder.
Og i denne verdenen er det The Crossed som er de sterkeste. Serien er til tider motbydelig å lese og allikevel, for min del, nødvendig å ha lest. Som om det skulle være en renselse i å se hvor uhyrlige mennesker kan være mot hverandre når fernisset av sivilisasjon er strippet bort. Hvordan The Crossed ikke blir styrt av ondskap, men lever i en tilstand av et totalt fravær av sosial styring og lært sosialisering. En ekstrem og verdensomspennende versjon av William Golding`s roman Fluenes herre. Det er også andre problemstillinger som blir forsøkt belyst i disse seriene, men først og fremst er det en horror-serie.
I påsken fikk jeg lest Crossed volume 4 og som har samlet de ni første heftene i det som er blitt en månedlig serie med tittelen Crossed: Badlands. Til nå har det kommet 26 hefter og hvor Garth Ennis, Jamie Delano og David Lapham synes veksle på å skrive. I vol. 4 har Ennis skrevet de tre første heftene og Delano (bl.a. Hellblazer, 2020 Vision og Animal Man) resten. Ennis historie har mye til felles med den han skrev når han skapte Crossed-universet, men med unntak av at denne har ikke et forsøk på en happy ending. Delano`s historie har tittelen Homo Superior og vi følger den tidligere militære fangevokteren Steve (ikke en mann) og den tidligere småbarnspappaen Greg og deres flukt mot Florida og havet. Slutten her har en helt ny vri og virker alt annet enn ulogisk. Siden har jeg startet på Lapham`s Crossed: Psychopath og dette er vol. 3 i serien. Dermed skal jeg vel ikke skrive mer om Crossed (uvisst om det var skrevet med lyvekors).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar