I forrige innlegg skrev jeg om en britisk antologi og dette innlegget er viet en britisk grafisk roman. Var jeg imponert av Nelson så er det med nesegrus beundring jeg skal omtale The Nao of Brown (utgitt i 2012) med. Serieskaperen er 42 år gamle Glyn Dillon. Han er den yngre broren til tegneren Steve Dillon (Hellblazer, Preacher, Punisher m.m.) og er forholdsvis ukjent her hjemme. I hjemlandet har han bidratt til titler som 2000 AD, Crisis og Deadline. For det amerikanske markedet har han bl.a. tegnet deler av Sandman nr. 62, seks nummer av Shade, the Changing Man og den syv hefters miniserien Egypt. Alle disse gitt ut på Vertigo og de to siste skrevet av Peter Milligan (nevnt i tidligere innlegg). Det at Egypt forsvant uten å bli lagt mer merke til er ganske sørgelig, fordi både tegner og forfatter skapte noe virkelig utenom det vanlige.
I Nao of Brown har Dillon benyttet seg av akvarellteknikker og ikke vanlige (?) teknikker. Resultatet er makeløst! Hovedpersonen i historien er den unge kvinnen Nao. Med en far som har reist hjem til Japan, mer alkoholisert enn når han oppholdt seg i England og en britisk mor er Nao allerede litt annerledes. Det er kanskje på tross av farsarven, men hun har en enorm viten om bl.a. japanske anime tv- serier og japanske leker. Dette er til god hjelp når hun jobber i bestevennens Steves butikk, som spesialiserer seg på akkurat dette. Et romantisk innslag blir introdusert når hun møter hvitevarereperatøren Gregory. Det hele høres kanskje litt idyllisk ut inntil en finner ut at Nao lider av en rekke tvangstanker.
Denne serien forteller om et alvorlig problem med en innlevelse og forståelse en sjelden finner andre steder. Hvordan det alvorlige er blandet i hop med en god porsjon humor av det underfundige slaget. Filosofiske betraktninger er brukt til å krydre det hele. Hvordan den meget eldre Dillon har klart å komme opp med en så troverdig skildring av hovedpersonen er bare så inn i granskauen imponerende. Og dette er en serie som så mange som mulig bør lese, om ikke for annet enn at sånn er det bare!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar