Når en slipper å gå på ski (3)

Hvis det er noe jeg har skrevet sjeldent om i denne bloggen så må det være tyske serier, men det har hendt en gang tidligere. Fra oppveksten var det forskjellige westernserier som Sølvpilen (se kommentar) og Buffalo Bill. Greie frem til en var ti og så bare gyselige. Når en så var blitt eldre oppdaget en Matthias Schulteiss(det eneste av ham på norsk er en historie i antologien Muren faller utgitt i 1990). Og så leste jeg altfor lite av Ralph König og har ennå til gode å se noen av filmene han har skrevet manus til. Finner forøvrig ikke noe av ham utgitt på norsk. Da var danske og svenske utgivelser gode å ha og Schulteiss kom seg også inn på det amerikanske markedet.

Uli Oesterle derimot er like gammel som meg og bosatt i München. Der utspiller handlingen seg i den grafiske romanen Hector Umbra seg også. Hovedpersonen Umbra er en mann som ikke er altfor mange årene unna fra å bli kalt middelaldrende. Det blir vel aldri fortalt hva han egentlig driver med, men en del av tiden hans går med til klubb- og kneipebesøk. Serien starter med at hans beste venn dør av en overdose. Deretter blir en annen venn, DJ`en Osaka Best, bortført. Kidnappingen er første ledd i et komplott og hvor de som står bak er helt ukjente for de fleste av oss. Hvis de lykkes vil det derimot få store konsekvenser for menneskeheten.

Dette kan synes litt mørkt og Umbra får litt til felles med John Constantine, men Oesterle veier opp dette med en god porsjon humor, en ny vri på livet etter døden og en genuin menneskelig innsikt. Tegningene har noe røft Tintinsk over seg og fungerer upåklagelig. I det hele gir tegningene en lysten å dra til München umiddelbart. Og for å avslutte kan jeg bruke et av sitatene som står bak på boken og fra en person jeg her litt sansen for, Mike Mignola: Uli Oesterle is a Genius and a Fountain of Inspiration.