Siden det i morgen er den internasjonale kvinnedagen, og jeg ikke har diskriminert kvinner mer enn høyst nødvendig det siste året, tenkte jeg å nevne et par kvinnelige tegnere. Det er vel ennå slik at flertallet av serieskapere og tegneserielesere har utovertiss, men mye har endret seg i løpet av de årene jeg har lest serier. Det kunne en først merke på slutten av 80-tallet. En av de første jeg oppdaget var franske Annie Goetzinger (har nevnt henne tidligere i bloggen) med albumet Pigen fra æreslegionen. Om hvordan en pike i en totalt mannsstyrt verden vokser opp og til slutt kan finne frem til hvem hun er uavhengig av mennene rundt seg. En av de første feministiske tegneseriene jeg har lest, og siden kvinnefrigjøringen innen serieverdenen ikke var kommet veldig langt, skrevet av Pierre Christin.
På samme tid var det et album jeg flere ganger kikket på og satte tilbake i bokhandlerens hylle. Mest fordi tegningene ikke lignet på John Byrne`s (han var ennå en av målestokkene). Til slutt var det ingen andre igjen å kjøpe. Albumet var Rebecca og skrevet av italienske Renato Querolo. Han vet jeg absolutt ingenting om annet enn han har skrevet en rekke serier jeg ikke har lest. Handlingen var lagt til Nord-Italia i 1492 og hovedpersonene er sigøynersken Rebecca og trubaduren Mercutio. I en brytningstid mellom middelalder og renessanse, med kirkens inkvisisjon, adelens (van)styre og et samfunn til tider preget av lovløshet. Dette albumet var i svarthvitt, men historien fortsatte i en serie med samme navn og i farger.
Så var det tegneren og hun heter Anna Brandoli. Født i 1945 og debuterte som serieskaper i 1977. Og i Italia er hun en blant de største serieskaperne uavhengig kjønn. Og det forstår en godt når en leser seriene hennes. Hvis jeg skulle prøve å sammenligne henne med noen måtte det være en sammensmelting av stilene til Hugo Pratt og Comes og selvfølgelig helt hennes egen. Utenom disse tre albumene har jeg ikke fått lest noe mer av Brandoli. Dessverre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar