mandag 3. mars 2014

En forfatter og et par tegnere (2)

En tegneserieforfatter jeg har funnet lite informasjon om på nettet er argentinske Carlos Sampayo. Grunnen til det vet jeg ikke helt, men Lambiek.net har syv linjer om ham og wikipedia.org bare to. Spørsmålet blir hvorfor en av de virkelig store forfatterne av kvalitetsserier ikke skal huskes med mer enn en fotnote (han er ikke gått bort ennå og blir 71 senere i år). Nå har jeg kikket innom de danske nettbutikkene for brukte album og der var det heller ikke mye å finne. Amazon.co.uk hadde flere titler på engelsk, men prisene på brukte ting der ligger ofte skyhøyt over hva som var den opprinnelige utsalgsprisen.
Det eneste jeg vet med sikkerhet utgitt av Sampayo på norsk er Evaristo. Denne var bi-serie i James Bond med kortere historier fra og med nr.6 1988 til og med nr. 2 1991. Tegneren her var Francisco Solano Lopez (1928-2011) også han argentiner. Forøvrig var vel Solano Lopez kanskje den mest kjente argentinske tegneren i vesten før Juan Gimenez meldte sin ankomst. Serien er om en beinhard politimann med en klar formening om hva som er rett og galt. Og ikke alltid slik loven ser det.
Lagt til Buenos Aires (?) i femtiårene og fortalt med en grad av troverdig hardkokthet (slik en ser hos Chandler, Hammett og Cain) en sjelden finner i tegneserier. Denne storvokste og fint lite pene mannen blir ofte en vanskelig helt å få helt sympati med, men Sampayo klarer å overbevise oss lesere om at det bør en. Alternativene er tross alt verre. Verdenen beskrevet her er en av gråtoner og det svart/hvite må en lete etter andre steder. Tegninger og historie gir en som leser en tilstedeværelse her i et samfunn langt vekke i både tid og avstand.
Sampayo to mest kjente serier er Joe`s Bar og serien om Alack Sinner. Begge to tegnet av Jose Munoz òg også han født i Argentina. Disse har også laget en rekke andre serier sammen, men de fleste av disse er ikke kommet på engelsk eller dansk. En serie jeg gjerne ville ha lest er deres biografiske serie om den myteomspunnede tangolegenden Carlos Gardel (1890-1935). De har for øvrig gitt ut et om Billie Holiday også, men begge disse finner jeg bare på spansk.
Joe`s Bar inneholder fem fortellinger og alle knyttes til denne stambaren til Alack Sinner nevnt nedenfor. En av historiene er om leiemorderen som innleder et vennskap med ham han har blitt betalt for drepe. Om to enslige menn som finner en som kan hjelpe dem ut av denne storbyens knugende ensomhet. Disse historiene er fortalt for et voksent publikum og kan innholdsmessig oppsummeres som døden, havet og kjærligheten.
Munoz tegnestil var helt nyskapende med sine utflytende linjer og sofistikerte grafiske eleganse. Og det hele i et fargesprakende svarthvitt.
Alack Sinner var også i svarthvitt, men her var Munoz mer forsiktig med å eksperimentere. Så en mer konvensjonell stil, men fikk fremdeles vist at han var og er en av verdens store tegneserietegnere. Hovedpersonen her er en privatdetektiv, som med mange av sine litterære kollegaer, føler en oppgitthet over hva verden har å tilby av negative overraskelser. Allikevel har han ennå ikke resignert helt, men har behov for moralsk oppbakking fra diverse flaskers innhold. Også er han aldri så lite kynisk.

Syv av historiene er kommet på engelsk og selv har jeg bare tre av de som er utgitt på Fantagraphics. Dette er klassisk hardkokt krim, men etter en stund blir det viktigere for Sampayo å fokusere på hovedpersonen og de andre karakterene enn å lage mer tradisjonell krim. Det er en særegen stemning som preger disse historiene og noen vil ha det til at Frank Miller virkelig lot seg inspirere av disse i forkant av at han startet med sin Sin City serie. Uansett er dette også noe en bør få med seg og da er det synd at biblioteket ikke kan være mer behjelpelig.





2 kommentarer:

Jo sa...

Seriene om Billie Holiday og Carlos Gardel, samt en kritikerrost serie om Fats Waller (tegnet av italienske Igort) finnes også på fransk, men det hjelper vel ikke stort (http://www.bedetheque.com/auteur-2123-BD-Sampayo-Carlos.html).

Sampayo har tydeligvis også skrevet flere serier tegnet av enda en argentiner, Oscar Zarate (kjent fra Alan Moores "A small killing" som du vel har omtalt tidligere).

For øvrig var vel Quino den mest kjente argentinske serieskaperen i Europa før Juan Gimenez. Hans "Mafalda" var velkjent i mange land (gikk bl.a. i Dagbladet i mange år). Men serien var nok både for latin-amerikansk og for sosialistisk til å få noe særlig publikum i USA. For øvrig er vel Argentina det mest europeiske landet i Latin-Amerika, og det gjelder også serietradisjonen deres.

l.g. sa...

Jeg var nesten i ferd med å liste opp hva jeg har lest av Oscar Zarate, men sjekket for sikkerhets skyld om jeg hadde nevnt ham tidligere i bloggen. Stor var forbauselsen da jeg oppdaget at jeg allerede hadde skrevet et innlegg om ham. Det er hardt å bli gammel!!

Når det kommer til Quino visste jeg aldri helt sikkert hvor han kom fra og Mafalda kan jeg bare huske fra Dagbladet og noen få pocketbok utgivelser. Da var det enklere å få med seg de tingene av ham som ble trykket i Serie Spesial. Og som det igjen ble laget tegnefilmer av og hvor disse ble produsert på Cuba. Jeg tror helt for sikkert at jeg har sett noen av disse på NRK.