Enda en helt ny liste

En helt ny liste og så snart etter den forrige. Det og at av disse titlene har jeg ikke lest mer enn noen helt få, ennå! Først en rekke av de nyeste titlene fra Vertigo. Hvor mange av disse seriene med volum 1 som kommer med toern er usikkert. Jevnt over har de alle fått meget gode kritikker.

Hinds/Cowan: Dominique Lavreau, Voodoo Child: Requiem vol. 1
Caitlin Kittredge/Inaki Miranda: Coffin Hill: Forest of the Night vol. 1
Chris Roberson/Michael Allred: iZombie: Dead to the world vol. 1
Chris Roberson/Michael Allred: iZombie: uVampire vol. 2
Chris Roberson/Michael Allred: iZombie: Six Feet and Rising vol. 3
Chris Roberson/Michael Allred: iZombie: Repossession vol. 4
Simon Oliver/ Robbi Rodriguez: FBP: The Paradigm Shift vol. 1
Dan Abnett/ I N J Culbard: The New Deadwardians
Ian Edginton/ Fransesco Trifogli: Hinterkind: The Waking World vol. 1
Brian Azzarello/Eduardo Risso: 100 Bullets: Brother Lono

De to bøkene i Fatale-serien har jeg vitterlig lest og de to spin-offene fra The League of Extraordinary Gentlemen har jeg kjøpt selv. Og så nok en av Moore`s obskuriteter utgitt på Avatar Press.

Ed Brubaker/Sean Phillips: Fatale: West for Hell vol. 3
Ed Brubaker/Sean Phillips: Fatale: Pray for Rain vol. 4
Alan Moore/ Kevin O`Neill: Nemo: Heart of Ice
Alan Moore/ Kevin O`Neill: Nemo: The Roses of Berlin
Alan Moore, Johnston/Diverse: Alan Moore`s Hypothetical Lizard

A Distant Soil nevnes ofte i sammenheng med Dave Sim`s Cerebus og Wendy Richard Pini`s Elfquest som eksempler på at en kunne lykkes med å utgi sine egne serier. Doran startet med å tegne og skrive serien tilbake i 1983 og er nå i ferd med å utgi den i ny og restaurert utgave. Dette er de to første samlingene. En sjeldenhet er biografiske serier om amerikanske fribrytere og Andre the Giant er nettopp det.

Doug Tennapel: Cardboard
John Wagner/Arthur Ransom: Button Man: Get Harvey Ex
Colleen Doran: A Distant Soil: The Gathering vol. 1
Colleen Doran: A Distant Soil: The Ascendant vol. 2
Box Brown: Andre the Giant: Life and Legend
Robbie Morrison/Jim Murray: Drowntown Book 1
Diverse/Diverse: Explorer: The Lost Islands

Så til sist to svenske serier og det er fremdeles all mulig grunn til å være misunnelig på svenskene. Antologien Forresten ble først utgitt av Gateavisa i 1995 og fra og med nr. 3 på Jippi forlag. Maskinen er kanskje det mest ambisiøse og spennende albumprosjektet i Norge på mange tiår. Fiske og Kverneland får ha meg unnskyldt når jeg ikke ser deres prosjekter som album. Skal helt klart komme tilbake til Sapegins prosjekt.

 C/M Edenborg, Loka Kanarp: Hungerhuset
Johnossi/Diverse: Johnossi Comics
Diverse/Diverse: Forresten nr. 27
Fedor Sapegin: Maskinen

Da var det hele listen og jeg vil nok prøve å skrive noe om de fleste seriene listet her. Nån gång.

Oppdateringer (4)

Ed Brubaker er en av de amerikanske tegneserieforfatterne som aldri synes å gjøre noe galt. Hans Captain America var glimrende og deler av dette ble utgangspunktet for en av årets store Marvel-filmer, Captain America: The Winter Soldier (som takk fikk han en birolle i filmen, kan det bli bedre). Hans spesiale må vel likevel kunne være å skrive hardkokte krimfortellinger hvor personene han skildrer blir noe mye mer enn bare sjangerklisjeer. Fra den korte fortellingen An Accidental Death (utgitt på norsk i X-9 Spesial) sammen med Eric Shanover og som kan sies å være begynnelsen, miniserien Scene of the Crime med Michael Lark, hans og Greg Rucka`s serie Gotham Central (tegnet av Lark, m.fl.) og hans versjon av Daredevil står ikke tilbake for noen.

Men det desiderte høydepunktet må sies å være samarbeidet med den britiske tegneren Sean Phillips. Deres nye serie er for øvrig Fade Out hvor det første heftet kommer på Image i august. Lagt til Hollywood 1948 og ikke ment å vise frem glansbildeversjonen. Da er deres serie Fatale avsluttet med nr. 24. Og det er denne serien dette innlegget egentlig skulle handle om. Tidligere har jeg skrevet om de to første samlingene og nå tenkte jeg å skrive litt om de to neste. Bok tre har undertittelen West for Hell og samler heftene 11-14. Bok fire er Pray for Rain og inneholder 15-19.

I første historie i bok tre forflytter handlingen seg til trettiårenes og en av sørstatene i USA. Vår hovedperson Josephine er fremdeles på jakt på svar om denne universelle Lovecraftske sammensvergelsen som jager henne og hvorfor hun har denne evnen til å forføre nesten hver mann og det at hun ikke blir eldre. Ikke mange svar, men mer enn nok av tragedier. Så gjør historien et langt hopp tilbake i tid og vi får oppleve fransk middelalder på sitt mørkeste. Deretter til det ville vesten og i begge disse fortellingene blir vi introdusert for kvinner med samme forbannelse som Josephine.

Med bok fire er en kommet til nittiårene og Seattle. Et medlem av et nesten suksessfullt grungeband raner en bank og lykkes med det. Siden han da har skaffet penger nok til bandets nye video er han godt fornøyd med dagen. Det at han slapp unna gjør det ikke verre, men så er det at han nesten kjører på en naken kvinne på en øde og regntung landevei. Som den halvgode samaritanen han er tar han kvinnen med til huset hvor han og bandet bor. Kvinnen er uskadd, men lider av hukommelsestap. Det er allikevel vår heltinne fra tidligere og Yoko Ono vil blekne i forhold til henne. Og så er det at en serial killer politimann også er ute etter å finne henne. Selv om dette ikke en sammenfatning av disse to bøkene som yter innholdet rettferdighet, må oppfordringen bli at en får med seg denne glimrende historien. Og by the way, Sean Phillips blir bare bedre og bedre.

Oppdateringer (3)

Forrige innlegg om Brian K Vaughan og Fiona Staples`serie Saga takket jeg for at denne ikke var helt som Star Wars. Nå viser det seg i ettertid at Vaughan virkelig har latt seg inspirere av nettopp Star Wars. En galaktisk anlagt space opera, men så uendelig mye bedre enn inspirasjonskilden. Så har jeg tenkt litt ekstra på hvorfor jeg, og opptil flere andre, har så sansen for Vaughan`s historier. Og noe av det jeg kom frem til var at, og her er det bare min mening som kommer til uttrykk, det at han evner å beskrive hele det følelsesmessige registeret på en fullstendig overbevisende måte. Det at det er levende troverdige personer han presenterer for oss. Og med Saga får han virkelig vist dette. Så var det det at han kan dette med å underholde leserne.

Pussig nok fortsetter bok 2 der bok 1 sluttet. De tidligere fiendene og nå småbarnsforeldre, Alana og Marko, og deres datter Hazel er fremdeles de sentrale karakterene(en eldre Hazel er også historiens forteller og redegjør for strabasene de måtte gjennom for til slutt komme i sikkerhet). De seiler gjennom rommet i sitt trehus av et romskip. Alana blir en smule overrasket når svigerforeldrene plutselig dukker opp og blir værende. Og Marco vet ennå ikke at hans forsmådde forlovede nå er en av de som jager dem. I tilbakeblikk får en også vite hvordan denne moderne Romeo og Julie historien startet. Han som krigsfange, hun fangevokteren og deres felles interesse for litteratur av tvilsom kvalitet.

Etter den dramatiske avslutningen av bok 2 er stemningen dempet og preget av sorg. Dermed blir beslutningen fattet om å dra til planeten hvor deres favorittforfatter bor. Master D. Osvald Heist har skrevet bøker som mange vil kunne kalle husmorporno for et mer variert publikum. Det rare med dem er at de kan analyseres på en rekke forskjellige måter. At det som står mellom linjene er viktigere enn det skrevne. Den besøkende storfamilien blir værende og glemmer for en stund at forfølgerne ikke har gitt opp. Marcos eks. har slått seg sammen med The Will (først sett i bok en), Lying Cat og Sophie (tidligere Slave Girl). Sistnevnte reddet fra et bordell hvor hvor det altfor få regler. Hun får også spille en mer sentral og utypisk rolle i denne samlingen. Og dermed er en kommet til og med nr. 18 i denne serien og når jeg hentet abonnementene mine i går var nr. 19 blant dem.

Det virker som om ingenting skjer i en heseblesende fart. (Oppdateringer (2))

For litt over fire år siden skrev jeg om Serge Le Tendre og Regis Loisels fantasy-serie Jagten på tidsfuglen / La quête de l'oiseau du temps. Da rakk jeg å nevne noe om de fem første albumene i denne glimrende serien. Siden har det kommet tre album til og det er meningen at det skal komme minst tre til. Da blir det slik at de fire originale albumene utgjør første syklus og de syv neste blir syklus to (prequel) og tiden vil vise om det kommer en tredje. Nummer seks, Gudernes magiske bog er tegnet av Mohammed Aouamri, mens Rigaens vej og Ridder Bragon er det Vincent Mallie som er tegneren. Alle tre har Regis Loisel som medforfatter, iscenesetter og med det grafiske overoppsynet.

Med album seks følger en den unge Bragon på vei videre ut i verden for å kunne gjøre seg fortjent til prinsesse Maras hånd. En ny religiøs sekt, Tegnets orden, har satt seg fore å bringe guden Ramor tilbake til Akbar og truer med det alle planetens beboere. Og for kunne oppnå dette målet trenger en Gudenes bok. Dette innser også Maras far og sender henne og Bragon ut for å finne den. Nå er det slik at slike oppdrag aldri var ment å være enkle og så er tilfellet også her.

En kan vel si at oppdraget må ha lykkes på et vis siden våre hovedpersoner fremdeles er til stede i album syv. Her deltar Bragon i en kappestrid for å bli den ultimate krigeren, Rigaen, eneste lærling. Tegnets orden er fremdeles aktive og tar seg fore å kunne drepe Rigaen. Det blir opp til Bragon og de andre vordende riddernes oppgave å forhindre dette. Og ingen kjenner Rigaens veier.

Så har det gått fem år og gutten er blitt en mann. Hans læretid hos Rigaen er over og han trer ut i den «virkelige» verden og blir møtt med massenes beundring og et nesten uløselig praktisk problem. Tross motgang har Tegnenes orden vokst seg større og intrigene deres mer omfattende. Bragon blir dratt inn i dette og album åtte ender i det en definitivt kan kalle en cliffhanger.

Nå må en se for seg at disse albumene har uendelig mye mer for seg enn det jeg klarer å beskrive i disse omtalene og de er langt mer originale enn det en vanligvis finner i slike serier når det kommer til både bok og tegneserie. Med unntak av det femte albumet, Javin, er tegningene og tegnerne glimrende. Handlingen flyter sånn at det kan virke som om ingenting skjer i en heseblesende fart. Og det er en god ting!

Oppdateringer (1)

To av de seriene jeg selv ikke abonnerer på, men kjøper samlinger av (også til biblioteket) er Brian Wood`s The Massive og Fiona Staples og Brian K Vaughan`s Saga. Den første samlingen av begge disse seriene har blitt nevnt tidligere i bloggen og nå var det på tide å fortelle om begge disse seriene fortsetter å være like bra som begynnelsen ga inntrykk av. Nå er det også slik at jeg kan ikke huske å ha lest noe virkelig dårlig forfattet av disse to herrene.

Nå er det vel bare de døvblinde med skylapper som ikke er opptatt av miljøet, men selv har jeg aldri rukket å engasjere meg. Men en ting vet jeg og det er at Paul Watson og hans Sea Shepherd gjorde et ynkelig inntrykk sist de la den kontinuerlige og verdensomspennende turneen sin innom Norge. Å senke ei skøyte ved kai og så hevde at kystvakten prøvde å senke dem, mens de brøt de fleste sjøvettregler det er, der de flyktet hals over hode. Derfor er det litt skuffende at en av Watson`s disipler, kaptein Peter Hammarstedt, har skrevet forordet til The Massive: Subcontinental. Men så er det det at Sea Shepherd i USA ansees som en viktig miljøvernorganisasjon. Og når en ser hvordan miljøet er endt opp med å bli i The Massive burde en vel berømme alle som har tid, ressurser og krefter til å prøve å forhindre denne utviklingen.

Mannskapet på skipet Kapital leter fremdeles frenetisk etter det bortkomne søsterskipet The Massive. Kaptein og leder for organisasjonen The Ninth Wave, Callum Israel, sliter med nye problemer. Deler av mannskapet er gått lei av livet om bord og vil i land. Før de rekker å si farvel til nær halve mannskapet søker de havn i Moksha i det Indiske hav. Moksha (hinduismens motstykke til kristnes begrep om frelse) er en tidligere leterigg som nå har erklært seg som uavhengig nasjon. Et sted hvor alle er velkomne og det jordiske paradis bare er noen få bestemmende beslutninger unna. Videre går ferden opp langs vestkysten av Amerika, ender opp i polarområdene og så lærer vi hvordan hai overlever denne enorme omveltingen når det kommer til miljøet de lever i.

Alt i alt har Wood ennå en gang klart det og levendegjøre noe en selv knapt kunne tenke seg. Historien er troverdig, overdrivelsene likeså og det er noe eget med serier som både underholder og tvinger en til å tenke. Slik, kanskje spesielt, hans DMZ har gjort tidligere. Tegnere denne gangen var de meget kompetente Garry Brown, Gary Erskine, Declan Shalvey og den geniale Danijel Zezelj. Samling nr. 3 kommer 25.06. 2014.

En helt ny liste

Da var det på tide å skrive om noe annet enn hvor bitter (med rette) Jack Kirby var på mr Lee tilbake i 1990. Og for å gjøre overgangen så enkel som mulig, var det å komme med en ny oversikt over noe av det som er ankommet biblioteket den siste tiden en glimrende løsning.

De fire første bindene i serien Murena har jeg skrevet om tidligere. Nå har vi fått en dansk utgave som samler de åtte første albumene i denne serien. En glimrende fortalt og tegnet historie lagt til tiden da Romerriket herskere var på sitt galeste.

Dufaux/Delaby: Murena: Purpur og guld
Dufaux/Delaby: Murena: Af sand og blod
Dufaux/Delaby: Murena: Den bedste av alle mødre
Dufaux/Delaby: Murena: De som skal dø
Dufaux/Delaby: Murena: Den sorte gudinde
Dufaux/Delaby: Murena: dyrenes blod
Dufaux/Delaby: Murena: Liv af ild
Dufaux/Delaby: Murena: Askens hævn

Siste utgivelse i Forlaget Cobolts gjenutgivelse av tidenes beste science fiction serie. Opprinnelig utgitt i pocketformat, nå i innbundet utgave. Inneholder 7 historier på seksten sider hver.

Christin/Mezieres: Linda og Valentin: Ad rummets veje

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg hverken har lest bøkene eller tegneserieadapsjonen av Stephen King`s serie The Dark Tower, men nå har både jeg og andre muligheten til å få lest den komplette serieversjonen (minus bok åtte som ikke har kommet i serieform ennå).

King, David/Jae Lee: The Dark Tower Omnibus 1 (1-5)
King, David/Jae Lee: The Dark Tower: The Journey Begins
King, David/Jae Lee: The Dark Tower: The Little Sisters of Eluria
King, David/Jae Lee: The Dark Tower: The Battle of Tull
King, David/Jae Lee: The Dark Tower: The Way Station
King, David/Jae Lee: The Dark Tower: The Man in Black
King, David/Jae Lee: The Dark Tower: Last Shots
King, David/Jae Lee: Dark Tower Gunslinger
Dark Tower Omnibus Companion

Stripeserier blir ikke bedre enn dette!! 

Bill Watterson: The Complete Calvin and Hobbes Book 1
Bill Watterson: The Complete Calvin and Hobbes Book 2
Bill Watterson: The Complete Calvin and Hobbes Book 3
Bill Watterson: The Complete Calvin and Hobbes Book 4

En av disse crossoverne som Marvel og DC er så begeistret for. Det som gjør at denne skiller seg litt ut blant Marvel`s andre crossovere er den uhyre dyktige forfatteren Jonathan Hickman, som jeg ennå ikke har skrevet om, og tegnere som evner å yte manusene hans rettferdighet.

Hickman/Div.: Infinity vol. 1

Den morsomste superhelten noensinne og boken inneholder over 450 sider med serier. Det er som Mae West sa en gang: Too much of a good thing can be wonderful.

Gilbert Shelton: The Best of Wonder Wart-hog

Alan Moore`s satiriske serie fra 80-tallets Storbritannia kan kanskje sies å være litt datert, men ikke nok til at den ikke er verdt å lese. Den eneste historien tegnet av Parkhouse på norsk (tror jeg) er en Big Dave historie i Magnum (skrevet av Grant Morrison og Mark Millar mens de ennå var venner).

 Alan Moore/Steve Parkhouse: The Bojeffries Saga

David Hine, Shaky Kane: The Bulletproof Coffin
David Hine, Shaky Kane: The Bulletproof Coffin: Disinterred 
Ennis, Lapham, Spencer/div.:Crossed vol. 6
Christos Gage/Christian Zanier: Crossed vol. 7 
Garth Ennis/Oscar Jimenez: Wormwood: The last battle Kieron
Gillen/Caanan White: Über vol. 1
Mark Millar/Dave Gibbons: The Secret Service: Kingsman

En ny samling av kortere serier fra Kaltenborn og første samling av Hartbergs stripe Fagprat som går fast i Dagbladet. Har ikke lest disse to ennå, men Kaltenborn ligger øverst i bunken av hva som skal leses med det første. Hartberg er ikke kommet så langt.

Bendik Kaltenborn: Liker stilen
Flu Hartberg: Fagprat

Og det var den første listen på lenge. Hvem vet når det kommer en til.