Plus ça change, plus c'est la même chose?

Nå er det ikke bevist at det finnes alternative jordkloder eller parallelle univers utenom vår, men teoretiske indisier kan sies være der slik at det gjør det til en mulighet. Hos forlaget DC var ikke dette noe problem og hvor de opererte med atskillige versjoner av vår planet.
Dette fikk en brå slutt i 1985-86 med den tolv hefters maxiserien Crisis on Infinite Earths. Her tok forfatteren Marv Wolfman og tegneren George Perez og utraderte alle utenom en, som igjen forble tumleplassen til Batman og gjengen. Så hopper en frem til 2000-tallet og får serier som Crisis on Infinite Worlds og 52. Og med relanseringen av DC i 2011 hadde en igjen kommet opp i 52 forskjellige virkeligheter.

En av disse er Earth One. Her har ny en versjon av Superman blitt introdusert. Med Batman: Earth One har forfatter Geoff Johns og Gary Frank tenkt å lage en ny versjon av Batman-mytoset. Noe er uforanderlig og foreldrene må jo bli drept. Hvis ikke, ingen Batman. Så skjer, men det er etter dette at historien gjør en helomvending og dette blir en historie virkelig verdt å lese. Oswald Chesterfield Cobblepot er Gothams ordfører, Alfred Pennyworth er tidligere britisk elitesoldat og Jim Gordon er ikke helt slik han pleier. Og Barbara har ennå ikke behov for rullestol der hun jobber på bibliotek.

Johns tar alle disse utbrukte klisjeene om Batman og gjør noe nytt og bedre ut av dem. Helt ulikt det som skjedde med DC`s serie Elseworlds. Dette er faktisk en av de beste Batman-historiene jeg har lest på lenge. Frank tegner bedre enn han noensinne har gjort før. Og han har alltid vært veldig dyktig (hans serie Kin ble utgitt i det norske Darkness i 2001-2002). Dette var en serie som virkelig overrasket meg med hvor bra den var. Så leste jeg Justice League: Origin og fant at Johns er alt annet enn ufeilbarlig.