En jobb for de av oss som ikke er så sosiale

For rundt fire år siden skrev jeg om Tom Gauld og hans grafiske roman Goliath. Se her. En glimrende serie og annerledes. En serie hvor det grafiske og enkle smelter sammen på en perfekt måte. Nå har britiske Gauld bare utgitt to serier siden, You`re All Just Jealous of My Jetpack (2013) og Mooncop (2016). Og det er sistnevnte jeg har tenkt å skrive om her.

Hovedpersonen i Mooncop er pussig nok politimann og han patruljerer sitt distrikt på månens overflate. En ensom og ikke altfor actionfylt oppgave. Han sørger for at barn kommer trygt hjem, plukker opp en løpsk robotutgave av Neil Armstrong hjemmehørende på et av månens museum og må finne en hund som synes å ha gått seg bort. Og det hele i en setting som synes mer og mer tomt for mennesker.

Tegningene er igjen denne fenomenale miksen av det simplistiske og raffinerte. En serie uten mye dialog, men hvor bildene sier mye mer enn ord. Og en følelse av en slags fredfull melankoli som en også finner i Goliath. Så er det også den gleden det gir å få lov til å lese denne typen serier. Siden de ennå er nokså sjeldne. Så overraskende nok blir dette nok en anbefaling!