mandag 5. november 2018

Hvor jeg ikke mimrer!


Hvis du vet hvor haren hopper, graver du en grav. Det blir det mange steiner av (Jan Eggum-Harehopp fra albumet En sang fra vest 1979). Hva dette sitatet har med dette innlegget å gjøre står litt uklart for meg, men en viss relevans kunne det ha hatt. Et problem jeg har som tegneserieleser er å huske kontinuiteten i de forskjellige seriene jeg leser. Hvor en enten leser et 22 siders avsnitt hver måned eller venter det året det tar for å få dem samlet i en trade paperback.En serie hvor dette ikke synes å være et problem er Jonathan Hickman og Nick Dragotta`s East of West.

Bok nummer 8 kom nylig ut og det var med en viss bekymring jeg satte meg ned for å lese den. Helt unødvendig! Å finne igjen tråden i denne fortellingen om et fremtidig USA var helt uten problemer. Det dystre med denne fortellingen er at den virker mer og mer sannsynlig jo lenger Trump sitter som president.

Hvor polariseringen mellom ulike etniske grupperinger er komplett og USA er delt opp mellom disse. Der de fire rytterne fra apokalypsen har meldt sin ankomst, men hvor en har brutt med de andre tre. Antikrist er ennå bare et meget begavet barn. Som har gjennomgått utallige datasimuleringer for å forberede seg til livet i den virkelige verden og med det overleve til voksen alder.

En verden hvor intriger og forræderi er to av de viktigste elementene i enhvers politiske tankegang (så mye har det ikke forandret seg). En serie hvor det underholdende og intellektuelle kombineres og hvor en som leser forsiktig klapper seg selv på skulderen og berømmer ens egen evne til å finne frem til en så glimrende serie.


Ingen kommentarer: