tirsdag 4. november 2014

Da var det bare 50 igjen (SiP 1. gang)

Bare for å starte med å være litt fordomsfull. Når jeg hører ordene kristen eller kristent i forbindelse med ganske mye blir jeg fort rimelig skeptisk. Det er ord som sjeldent fører noe godt med seg. Uansett hvor mye de prøver de som ytrer dem. Og det virker som disse ordene er nært knyttet opp til fordømmelse og det å påpeke ens manglende evne til å bruke ens frie vilje riktig. Jeg har allerede sagt at dette ikke er forsøk på å være objektiv og generaliseringer er så mye, mye enklere.
Da er en person og serieskaper som Terry Moore en nokså unik befrielse. Han har aldri lagt skjul på sitt kristne livssyn og etter å ha lest 162 av de heftene han har tegnet og skrevet (SiP, Echo og Rachel Rising) har jeg aldri funnet noen som helst grunn til å bli støtt av noe han måtte mene. Snarere har han så mange ganger imponert meg at jeg gidder ikke å telle. Det at han har valgt å være et menneske først, men hele tiden å ha troen der som et fundament. En kan lure på hvordan Moore har kunnet lage SiP når en ser på de tullhauene i bispekollegiet og deres mange prinsipielle innvendinger. Heldigvis var det Moore som kom opp med ideen til denne serien og det bør en virkelig være takknemlig for.
Strangers in Paradise dukket altså opp første gang i 1993. Da hovedsakelig som humoristisk serie. Hovedpersonene er romvenninnene Francine og Katchoo. Francine`s kjæreste Freddy får her spille en stor rolle, om ikke bare på en positiv måte og leserne og Katchoo blir introdusert for David (som vil spille en mye større rolle lenger ut i serien). Katchoo og Francine har kjent hverandre siden high school og Francine`s første store sosiale nederlag. Som sagt er fokus her på det humoristiske, men en kan ane alvorligere undertoner og at dette er serie som er så mye mer.
Med samlingen I dream of you kommer også alvoret. Ikke et gravalvor, men med en mer hverdagslig gråhet. En får lære mer om Katchoo`s forhistorie. Videre at forholdet mellom disse to venninnene er mye mer komplisert enn som så. Trusselen om vold er i mye større grad til stede og at ting kan få virkelig dramatiske konsekvenser. En kan også se at Moore har planer om at dette skal bli en mye lengre historie. Så etter å ha lest disse to samlingene startet jeg å abonnere på heftene og fortsatte til den ble avsluttet. Det er i grunnen ganske få serier som har imponert meg like mye som denne.

Ingen kommentarer: