mandag 17. november 2014

Nesten innertier

Karakteren Hawkeye Pierce (spilt av Donald Sutherland i Robert Altman`s film fra 1970 og i de 256 episodene av tv-serien av Alan Alda) har fått fornavnet sitt fra en figur, som er med i flere av James Fenimore Cooper`s bøker, deriblant Den siste Mohikaneren, Natty «Hawkeye» Bumppo. Det har altså ikke noe med Marvel Comics Cliff Barton sitt alter ego, Hawkeye, å gjøre. Hvor vidt denne også har fått navnet sitt fra Cooper`s bok vet jeg ikke, men det er vel ikke helt umulig siden han var en skarpskytter. Han har i hvert fall ikke fått det fra filmen eller tv-serien M.A.S.H., siden hans første opptreden var i Marvel`s Tales of suspense 57, 1964.




Nå er det jo flere som i sin tid har vært Hawkeye i Marvel`s univers. Den siste av disse er purunge Kate Bishop. Hvor Barton har vært medlem av Avengers i en årrekke har hun vært med i Young Avengers. Hun dukket så opp i bok 2, Hawkeye: Little Hits, skrevet av Matt Fraction og tegnet av David Aja. I den tredje samlingen har hun blitt tildelt all oppmerksomhet. Her har også Annie Wu og Javier Pullido overtatt tegneansvaret. Det er så en rekker å savne Aja, men ikke så mye.


Historien i Hawkeye: L.A. Woman starter med Bishop forlater Barton og New York. Hun kommer til Los Angeles bare for å oppleve at kredittkortene hennes er sperret og hun blir på toppen ranet av en gjeng pikkoloer. Så treffer hun en altfor snill kvinne som påtar seg å hjelpe henne ut av uføret. Hun viser seg å være superskurken Madame Masque og har vært i klammeri med Iron Man en rekke ganger (bl.a. på norsk i Atlantic Spesial nr. 4, 1981). Til slutt får jentungen etablert seg på et vis og skal bruke sin superhelterfaring som privatdetektiv. Lettere sagt enn gjort.


Matt Fraction gjør med Hawkeye, som Mark Waid har gjort med Daredevil, og gjør superhelter morsomme å lese igjen. Tar vekk all kynismen og dette mørke «realistiske» som har preget dem siden Watchmen og The Dark Knight Returns. Hvor en kan fryde seg over å lese noe fra en sjanger som i løpet av de siste 20 årene er blitt mer og mer fordummende klisjepreget. Nå er det også slik at samling nr. 4 allerede har kommet og jeg vet en ting jeg ønsker meg til jul.


Ingen kommentarer: