Nå kan en gjette hva dette er...

En av de beste seriene jeg leste i 2007 var Cathy Malkasian`s grafiske roman Percy Gloom. Nå er hennes nye bok endelig kommet til biblioteket. Rent tematisk har den ikke så mye til felles med Percy Gloom, men med det fortellertalentet Malkasian har burde ikke det bety annet enn det er serie jeg virkelig gleder meg til å lese. Når det kommer til humorgeniet Harvey Kurtzman har biblioteket ikke hatt annet enn de første samlingene av tidlig Mad. Little Annie Fannie gikk fast i Playboy og er ikke ment å være annet harmløs moro med en litt blond og til tider lettkledd hovedperson. Humbug var et satiremagasin Kurtzman var redaktør for fra 1957 og til det gikk inn elleve nr. senere. Disse to bøkene samler alle heftene og listen over bidragsytere til dette magasinet er intet mer enn imponerende. Cathy Malkasian : Temperance

Harvey Kurtzman / Will Elder : Little Orphan Annie 1962-70

Harvey Kurtzman / Will Elder : Little Orphan Annie 1970-88

Harvey Kurtzman m.fl. : Humbug bok 1

Harvey Kurtzman m.fl. : Humbug bok 2

Tim Hamilton har adaptert Bradbury`s klassiker og bibliotekarfavoritten Fahrenheit 451 til tegneserie og resultatet ser veldig spennende ut. Så er det Kubert og Sacco som begge har laget serier med utgangspunkt i krigens uhyrligheter. Kanskje er det slik at de rent politisk står litt fra hverandre ? Justin Green`s serie er fra 1972 og regnes som den første lengre selvbiografiske serien innenfor amerikanske undergrunnsserier. Quimby the Mouse er en stripe Ware laget i perioden 1992-3 og ble publisert i studentavisen The Daily Texan i Austin. Ray Bradbury / Tim Hamilton : Fahrenheit 451

Joe Kubert : Doang Xoai, Vietnam 1965

Joe Sacco : Fotnoter i Gaza

Justin Green : Binky Brown Meets the Holy Virgin Mary

Chris Ware : Quimby the Mouse
Det landet i Nord-Europa hvor det skjer flest spennende ting på tegneseriefronten må være Sverige. Det amerikanske forlaget Top Shelf Productions, Alan Moore`s nye forlag, har lansert The Swedish Invasion og presenterer en rekke svenske serieskapere. Og en av disse serieskaperne er Bromander. Jeg har for øvrig bestilt flere av disse seriene på engelsk. Noe som igjen blir litt rart å få dem tilsendt fra andre siden av Atlanteren, men det virker som om de får et større publikum på engelsk enn originalspråket. Allt jag rör vid försvinner består av 14 noveller skrevet av Bromander og illustrert forskjellige tegnere.

Henrik Bromander / Diverse : Allt jag rör vid försvinner

Robert Kirkman / Jason Howard : The Astounding Wolf-Man 2

Nemi : Monstermaskinen

Martin Kellerman : Rocky bok 5

Jeg ler når
Jeg tenker på
Hvor lite
Som skal til
For å glede
Meg

Have you ever danced with the devil by the pale moonlight (4)

Grendel : God and the Devil er tittelen på historien som går fra nr. 24 til og med 33. Historien har forflyttet seg frem til 2500-tallet og store deler av europa og østkysten av USA ligger øde. På det amerikanske kontinentet har dette medført at befolkningen befinner seg fra Colorado og vestover. Noen sentral myndighet finnes ikke annet enn store multinasjonale selskaper som har overtatt styringen. I et av disse selskapene er Orion Assante i det øvrige lederskiktet. Et barn av overklassen og med et forhold til sine tvillingsøstre som ville gitt en lengre fengselsstraff i våre dager. Allikevel er han oppmerksom på dette samfunnets graverende forskjeller og det faktum at den katolske kirke tar for seg en altfor stor del av de samlede verdier. Under ledelse av pave Innocent XLII bygger kirken et nytt Babels tårn til ære for en gud som i sin tid viste sin motvilje mot slike himmelstrebende bygg. En ny inkarnsjon av Grendel, den forstyrrede og briljante Eppy Thatcher, gjør sin entre. En konflikt mellom Assante og Innocent er uungåelig og utfallet vil avgjøre menneskehetens skjebne. En eldgammel plage dukker også opp. Grendel : Devil`s Reign (34-40) er den siste Grendel historien som blir utgitt på Comico. Orion Assante kom seirende ut av konflikten mot paven og her følger vi ham på veien mot verdensherredømme. Dette er den historien hvor Wagner velger å bruke tekst i mye større grad enn tidligere. Tegneren/maleren her er igjen Tim Sale. En intrikat og overbevisende fortelling om global politikk og maktspill i et samfunn helt (?) ulikt vårt.

I 1992 hadde Wagner etablert seg hos Dark Horse Comics og det som hadde vært meningen å bli 41-50 i Grendel serien kom ut. Grendel : War Child er skrevet av Wagner, tegnet av Pat McEown og fargelagt av Bernie Mirault(som har fargelagt mesteparten av historiene til nå). Wagner sier i forordet til den samlede utgaven at dette var hans forsøk på å inkorporere så mange elementer fra eventyr/spenningsbøker som f.eks Burrough`s Tarzan bøker som overhodet mulig. I løpet av historien blir vi bl.a. vist et atomkrigs ødelagt New York, opplever et litt annerledes piratangrep, en ferd over den afrikanske savannen og at trusselen fra vampyrer er høyst reell. Historien starter 10 år etter at Orion I (Orion Assante) har gått bort. Hans enke Laurel Kennedy har prøvd å etablere seg som hans arvtager uten å lykkes hundre prosent. Den virkelige tronarvingen er Orion`s ”sønn” Jupiter. Før sin død skapte Orion den ultimate Grendel, Grendel Prime. En menneskemaskin med en større forståelse av alt Grendel enn noe menneske og den perfekte drapsmaskin. Gitt et oppdrag av Orion og det var å beskytte Jupiter. Grendel Prime kidnapper / befrir tronarvingen fra hoffet og en verdensomspennende jakt begynner. Intrigene, ambisjonene og maktsyken var der fra starten. Her slutter gjennomgangen av Grendel serien, men det er noen kortere fortsettelser som følger slutten av War Child. Det er Pat McEown`s Grendel Tales : Homecoming og Matt Wagner`s egne Grendel : Devil Quest og Batman/Grendel II. Itillegg kommer det en roman, Grendel : Past Prime,skrevet av Greg Rucka og med illustrasjoner av Wagner. Disse skal jeg komme tilbake til, men neste innlegg blir om Grendel Tales.

Støvet er restene
Av fortidens storhet
Vi omgir oss med

Have you ever danced with the devil by the pale moonlight (3)

Nr. 1 av Grendel the Series kom på Comico i 1986 og fortsatte frem til 1990. Grendel : Devil`s Legacy utgjør de 12 første heftene. Hovedpersonen her er Stacy Palumbo`s datter, Christina Spar, som har fått journalene til Hunter Rose av sin mor. Hun bruker disse til å skrive biografien Devil by the Deed. Det er her det overnaturlige elementet i serien først dukker opp da Spar`s sønn blir kidnappet av en Kabuki danser som også foretrekker en diett av varmt, flytende blod og ikke er begeistret for dagslys. For å ha muligheten til å redde ham ikler hun seg Grendelkostymet og det gjør ingen ustraffet. Poltimannen Wiggins mistenker henne for å gjort dette og etterforsker henne. Det hele ender med en konfrontasjon mellom henne og Argent. Heftene 13-15 er det Brian Li-Sung, stage manager (hva er det på norsk?) for Kabuki troppen i forrige historie, som hadde innledet et forhold til Spar og etter hennes død lager han sitt eget Grendel kostyme etter befaling av det han tror er Grendel og deretter prøver han å drepe politidetektiven Wiggins. Dette er kanskje den mest kontroversielle Grendel historien. Ikke p.g.a. innholdet, men fordi det var Bernie Mirault (The Jam) som var ansvarlig for tegningene, og den nesten unisone dommen fra leserne var at han var helt uegnet. Da var det igjen det med at tegneserielesere er rimelig konservative. I de fire neste heftene skriver og tegner Wagner selv. Her blir historiene fortalt av den nå pensjonerte politimannen Wiggins. Han har skrevet en best seller om den opprinnelige Grendel og nyter sitt otium. Han forteller historien om detektiven Lewis Polk som får et tips om en diamantsmuglingsoperasjon og hvor Grendel har en interesse. Den andre er om tysteren Tommy Nuncio`s forsøk på å unnslippe Grendel`s vrede. Wagner bruker her to forskjellige teknikker for å fortelle disse historiene og skulle jeg noensinne skrevet en bok om å lage tegneserier ville disse vært en selvfølgelig del av pensumet. Det var når jeg leste disse at det gikk opp for meg hvor stor Wagner virkelig er. De fire neste heftene var alle avsluttede historier og har fått navnet The Incubation Years. Bare en av disse er blitt trykket på nytt, 23 som nr. 0 i Grendel : God and the Devil, og tegnet av Tim Sale. Det som blir fortalt er hvordan Grendel går fra å være et popkulturelt fenomen til bli noe i nærheten av den virkelige djevelen. Samfunnet begynner å gå i oppløsning og atomkrigen sørger for at det til slutt skjer enda raskere. Også er det slik at Wiggins ikke forblir ustraffet p.g.a. sin befatning med Grendel. Herfra foretar historien et hopp fra noen tiår fra nå og til en mye fjernere fremtid.

Dagdrømmer er
Sikkerhetsvester
Fylt med
Bly

Have you ever danced with the devil by the pale moonlight (2)

Det har vært frihelg og jeg har benyttet anledningen til å lese om den mørkeste delen av menneskehetens skyggeside. Vel, dette er hva seriene Grendel : Behold the Devil, tegnet og skrevet av Matt Wagner selv, og Grendel : God and the Devil, skrevet av Wagner og tegnet av John K Snyder III, setter seg fore å beskrive. Så begynte jeg på Grendel : Devil`s Reign, men leste isteden James Robinson/Teddy Kristiansens Grendel Tales : Four Devils, One Hell om igjen og denne serien er ikke det grann lysere, med unntak av noen få tilfeller av beksvart humor.
I forrige innlegg nevnte jeg at jeg hadde rundt halvparten av Grendel utgivelsene og da innså jeg plutselig at Amazon var et greit sted å skaffe det jeg manglet. Hvilket jeg faktisk gjorde og nå mangler jeg kun seks hefter for å få Grendel og Grendel Tales komplett. Nå vet jeg at dette er noe som bare har interesse for meg, men jeg klarte ikke å la være å nevne det. Når det kommer til å kjøpe inn flere samlinger av disse to seriene til biblioteket er det noe som får vente litt. Med ett unntak har de ikke sprunget av hylla, men fått lov til stå godt glemt. Hunter Rose er den opprinnelige Grendel og han fungerte i en periode som en kriminell supernova. Implosjonen kommer som en følge av at hans myndling og adoptivdatter, Stacy Palumbo, forråder ham til hans nemesis, Argent the Wolf. Bare for å ha sagt det så blir en kort oppramsing av denne historien både i overkant melodramatisk og til tider svulstig. Stacy Palumbo opplever ikke mange øyeblikk av lykke etter Hunter Rose/Grendel`s død. Et katastrofalt ekteskap fører til at hun føder en datter, gir henne bort til adopsjon og etter dette tilbringer hun resten av tilværelsen på et sanatorium for de kondisjonerte. Dette blir beskrevet i Grendel : Devil`s Child. Denne er skrevet av Diana Schutz, Wagner`s svigerinne og redaktør for Grendel siden Comico, og tegnet av Tim Sale. Sale har for øvrig tegnet en rekke Grendel serier. Devil Child kom først i 1999 og blir dermed bindeleddet mellom Hunter Rose og Grendel serien.

Reisen tiltaler meg
Utgangspunktet er allikevel
Mer forlokkende
Enn destinasjonen

Gjenbruk

Dette er min måte å være miljøvennlig og resirkulering er da en god ting ???

David Mack: Kabuki : The Masks of Noh
En miniserie fra David Mack. Her har han overlatt tegningen til kolleger. Kabuki er en serie en aldri kan bli klok på og den kjennetegnes av at kvalitet alltid er i høysetet. I denne er det korte fortellinger og hennes tidligere kollegaer. Mack har siden etablert seg som en høyt profilert tegneserieforfatter, men har ikke til hensikt å oppgi dette høyst personlige tegneserieprosjektet.

Mike Carey/Andy Clarke : Thirteen
Mike Carey har hatt en lang vei mot toppen (han shar skrevet både Lucifer og Hellblazer, og har adaptert Neil Gaimans Neverwhere til en 9-hefters maxiserie og siden samlet). Denne serien kom først ut i 2000 A.D. og er nok et eksempel på at de fleste britiske forfattere og tegnere har vært innom dette bladet. Her er hovedpersonen en av de som befinner seg i motsatt ende av toppen på rangstigen og som ender opp med å få en reddende engel i form av en kvinnelig E.T. . Og spørsmålet blir: Hva er motivet hennes? Jay Stephens: Land of Nod og Atomic Tales

To samlinger med de tidligste tegneseriene til J. Stephens. Land of Nod er en samling av ensidere og korte humoristiske serier. En variasjon av slapstick og det absurde. Atomic City Tales er en alvorlig og humoristisk superhelthistorie. Den har mye til felles med Michael Allred`s Madman både når det gjelder innhold og tegninger. Alt i alt er den en independent-serie fullt på høyde med hva som bli giit på de store forlagene.

Dean Motter/Michael Lark : The Nine Lives of Batman (An Elseworlds Story)

Målet med DC's Elseworld-serie har vært å sette forlagets viktigste figurer i en ny setting. Det startet med Gotham by gaslight, hvor Batman møtte Jack the Ripper. Siden har det blitt en lang rekke av gjenfortellinger av opprinnelseshistorien til heltene i forskjellige historiske settinger. Denne historien er virkelig et friskt pust. Det eneste superheltaktige i denne historien er Batman. Ellers er alle de andre, både skurker og helter, tatt ut av forskjellige fortellinger av James M. Cain, Dashiell Hammett og Raymond Chandler. For en gangs skyld en ny vinkling på et slitent konsept. Til og med formatet på tegneserien er annerledes. Matt Wagner: Mage : The Hero Defined 1-3

Første fjerdedel av andre del av Wagners triologi om Mage - den reinkarnerte kong Arthur, hvis Excalibur er en baseballkølle. Når den første delen kom var den en sensasjon, og her følger han opp. Kan helt fint leses uten at en har fått med seg første del (som forøvrig igjen er umulig å oppdrive etter at Image Comics ga den ut på nytt for noen år siden).

Mike Carey / John Bolton: The Furies

Lyta Hall dukket første gangen opp i The Sandman : Doll`s house. Senere mister hun barnet sitt i The Kindly Ones og ved hjelp av furiene får hun sin hevn. I denne boken fortsetter historien en tid etter at vi så henne sist gang, i The Wake. En plaget Lyta Hall drar til Hellas med en dramagruppe og blir ufrivillig aktør i et comeback forsøk fra en av gresk mytologis virkelige bad guys. Bryan Talbot : The Adventures of Luther Arkwright

Denne historien er en historie med historie,dimensjonshopping, alternative virkeligheter og midt oppi det hele Luther Arkwright. Opprinnelig utgitt av Talbot selv i ti hefter, men her er den i samlet utgave. Bryan Talbot er en allsidig tegneserieskaper. Han har bl.a. tegnet Nemesis for 2000AD, div. serier for DC / Vertigo deriblant flere nr. av The Sandman og laget den fantastiske A Tale of one bad rat(biblioteket har den danske oversettelsen og nå har vi den norske også) The Adventures of er i svart-hvitt og er nok et eksempel på at farger er oppskrytt(Siden jeg skrev dette har vi fått oppfølgeren, Heart and Empire or The Legacy of Luther Arkwright, som da er i farger).

To veier
Fører ingensteds
Bortenfor disse
Ligger tankene
Mine

Har muligens noe til felles med tørrprat I

Det var noe feil med gårsdagens fridag og det var at NRK nå har vist hele sesong 5 med House M.D. og det synes ikke som om de har tenkt å fortsette med sesong 6 med det første. Denne tv-serien er selvfølgelig den beste gjennom tidene og Hugh Laurie har mer enn kompensert for det faktum at han skrev thrilleren Våpenhandleren(utgitt på norsk i 2009). Siden jeg da måtte finne på noe annet ble det til at jeg fant frem noen serier jeg ikke har lest på noen år. Jeg har nevnt bladet Gigant en rekke ganger tidligere. Det kom første gangen ut i 1969 og ble utgitt til og med 1971. I 1975 kom det igjen ut og innholdet var det samme. Utelukkende superhelter og alle originalt utgitt på DC Comics. I 1983 gikk bladet fra å være 68 sider og i farger til å bli 100 sider i svarthvitt. En prøvde også å tiltrekke seg et mer modent publikum med serier som Camelot 3000(Mike W Barr/Brian Bolland), Swamp Thing(Len Wein/Berni Wrightson og David Michelinie/Nestor Redondo) og Atari Force(Gerry Conway/Jose Louis Garcia-Lopez). Dette forsøket varte ut 1985 og så var det slutt. De hadde hatt planer om å utgi Alan Moore`s Swamp Thing, men en måtte vente nye 12 år før deler av den kom på norsk. Så var det disse heftene jeg plukket ut av hylla i går. Det var også Gigant. Disse var utgitt på Egmont forlag og det første nummeret kom i 2000 og det siste i denne utgivelsen var nr. 6 2004. Denne gangen var det hundre sider på glanset papir, fremdeles med superhelter og i de første heftene var det nesten utelukkende crossovere. En crossover er når to forlag lar sine karakterer møtes i samme serie. Den første crossoveren mellom DC og Marvel kom i 1976 (The Wizard of Oz kom året før, men…). Her møtte Superman Spider-Man og sammen måtte de bekjempe et partnerskap bestående av Lex Luthor og Doctor Octopus. Jeg tenkte jeg kunne skrive mer om denne og andre tidlige eksempler i morgen for eksempel. Da får jeg også skrive mer om Gigant på 2000-tallet. Til slutt bare litt mer om crossovere. Det var først på 90-tallet at det tok virkelig av. En av grunnene var at forlagene tjente mindre og at disse samarbeidene mellom forlagene kunne generere ekstra interesse for karakterene og penger i kassen. I Gigant 1 2000 fikk en to slike. Den ene var hvor kopien Backlash(Image Comics/Wildstorm) møtte originalen Spider-Man. Snodig, dårlig tegnet og ellers uinteressant. Den andre var Batman/Spawn : War Devil skrevet av Alan Grant, Chuck Dixon og Doug Moench i fellesskap og tegnet av Klaus Jansson. Dette var den andre av to crossovere mellom forlagene DC og Image. Det eneste en kan si om den er at den er enda dårligere enn den første. Og det sier ikke lite siden det er det forferdligste makkverket Frank Miller har skrevet og satt navnet sitt på. Denne var det Todd McFarlane (skaperen av Spawn) som tegnet og dette var vel et tidlig eksempel på hvor kynisk han egentlig skulle vise seg å være. Nå var det ikke meningen å slenge om seg negative uttalelser og navn, men det får jeg prøve å rette opp i morgen.

Som en søyle

Av vann

Venter jeg på

Vinterens frost

Det 3. forsøket

Jeg vet da søren hva det er, men jeg kommer ikke på noe å skrive om. Eller rettere sagt så kommer jeg ikke på noe jeg har lyst å skrive om. Et mulig innlegg var å skrive om hvor mange forskjellige forlag som har gitt ut hefter/album med serier skrevet av Alan Moore og som befinner seg i min private samling. Samtidig ramse opp navnene på seriene og tegnerne. Det at det kunne virke som skryt eller at det er rimelig nerdete var ikke det som forhindret meg, men det at det ble så mye arbeid. Da er det lettere å gjenta seg selv. Det første innlegget i denne bloggen er fra 05.12. 2008 og hvor det kan virke som om jeg ville skrive så mye om tegneserier som mulig og på kortest mulig tid. Sikkert i den tro av at dette kom jeg aldri til å kunne gjennomføre. Antologien Flight ( http://www.stavanger-kulturhus.no/stavanger_bibliotek/soek_i_biblioteket?file_name=avansert-mogl ) er fremdeles en av de beste noensinne gitt ut. Hvis noen trengte en begrunnelse for å lese serier, gi dem et av de syv bindene som til nå er kommet og de vil bli overbevist om at tegneserier er den niende kunstarten. Redaktøren for denne er den amerikanske tegneserieskaperen Kazu Kibuishi. Han har nettserien Copper ( http://www.boltcity.com/copper/ ) og den virker som en av de bedre av sitt slag. Cyril Pedrosas Three Shadows er enda en serie som godt kan anbefales enda en gang. Først kjøpte jeg den inn til biblioteket og leste den, så ga jeg den som presang og til slutt kjøpte jeg den til meg selv. Det er det ikke ofte jeg gjør. Da er det litt deprimerende at den har blitt lånt 5 ganger på snart 2 år. Jeg har på tross av det prøvd å finne flere serier av Pedrosa, men Capris.no har dem kun på tysk. Når det gjelder Thomas Ott ( http://www.thomasott.ch/ ) har han vært utlånt nesten dobbelt så mange ganger. Her kommer det senere i år en samling med tittelen R.I.P. Best of 1985-2004. Tittelen betyr heldigvis ikke at at Ott gikk bort i 2004. Hvis innholdet er like bra som i 73304-23-4153-6-96-8 gleder jeg meg virkelig. Epicurus the Sage er fremdeles like morsom og Sam Kieth blir bare mer genial. Milton Caniff ville den dag i dag valgt død fremfor rød. Den siste serien jeg nevnte var Gaiman/McKean`s Signal to Noise. Denne gangen nevner jeg også de to barndomsskildringene de har laget sammen : Violent Cases og The Tragic Comedy or Comical Tragedy of Mr. Punch. Disse tre albumene har forsvunnet litt i bakgrunnen når en snakker om Gaiman`s serier, noe som er høyst ufortjent. En bør lee disse tre og så ta fatt på en av de største tegneserieopplevelsene gjennom tidene, Dave McKean`s Cages.

Judas offeret

Tredve sølvpenger
Er for lite betalt
Når en var utsatt for
Et forræderi begått av
Det som visste alt bedre

Film og levende bilder

Før jeg dør
Skal jeg angre
Det faktum
At jeg ble
Født med
Fri vilje

Tilbake i 1987 hadde en film regissert av John McTiernan(Die Hard 1 og 3) premiere. I viktige roller var Jesse Ventura (på denne tiden fribryter, senere guvernør i delstaten Minnesota), Carl Weathers (Apollo Creed i Rocky 1-4) og den nåværende guvernøren i California. Filmen var selvfølgelig Predator. I 1990 kom toeren med Danny Glover(Dødelig Våpen 1-4) og tidligere Miss World/Venezuela, opprinnelig fra Cuba og en av mine favoritter gjennom mange år, Maria Conchita Alonso(første gangen jeg så henne var i Paul Mazursky`s Moscow on the Hudson(84) med Robin Williams) i hovedrollene. Så i 2004 kom den rimelig tafatte Aliens vs. Predator og i 2007 den grapsete Aliens vs. Predator : Requiem. Så i går hadde Predators Norgespremiere og det hele ble meget mer interessant. Derfor kunne det være på sin plass å nevne noen av de serieversjonene som er laget med Predator. De fleste av disse er faktisk bra og noen er veldig bra. Det kan skyldes at det er Dark Horse Comics som har hatt rettighetene og disse har de hatt siden 1988. Biblioteket har Predator Omnibus volume 1 og 2 og disse samler de 14 første seriene utgitt på forlaget. Det pussige er at de fleste av disse er utgitt på norsk i X-9 Spesial i perioden 1990-95. I flere av historiene(Concrete Jungle og Cold War) dukker bror til Arnold`s rollefigur i filmen (Major Alan ”Dutch” Schaefer) opp i hovedrollen. Han er detektiv i New York politiet og tiltales bare som detektiv Schaefer og har ”arvet” samme kroppsbygning som sin bror. Concrete Jungle var for øvrig den første Predator historien Dark Horse utga og var tegnet av Chris Warner. Han skrev og tegnet på denne tiden serien Black Cross som var en knakende god serie om tiden etter det store sammenbruddet i USA. Det er flere historier som viser at Predatorene har jaget mennesker i tidligere tider også. En av dem er den korte 1718. Sjørøvere, en nedgravet skatt og Predator. Slik hadde ikke Robert Louis Stevenson sett det for seg. Det som gjør denne utenom det vanlige er tegneren Igor Kordey. Opprinnelig fra Kroatia og han fikk sitt store gjennombrudd med New X-Men, etter manus av Grant Morrison, tidlig dette tiåret. Før dette hadde han gjort seg mer enn bare bemerket i europeiske serier, med bl.a. albumet The Five Seasons : Autumn(manus Django Nenad). I Bloody Sands of Time er deler av handlingen lagt til en periode hvor en vanskelig ville lagt merke til en Predator`s herjinger, vestfronten under 1. Verdenskrig. Denne er skrevet av Warner og tegneren er Dan Barry. Barry er bror av Fantomet tegneren Sy Barry og kanskje den som har tegnet Alex Raymond`s Flash Gordon lengst (fra 1951 til 1990). En serie som er med både i volume 1 og biblioteket har i egen samlet utgave er Predator : Race War. Serien kom opprinnelig ut som fem hefter i 1993 og er i hovedsak skrevet av Andrew Vachss. En historie om en Predator`s herjinger i en amerikansk storby, en småforbryter som tar en Thomas Quick, og skryter på seg mordene, samarbeidet mellom FBI og leiesoldaten Cross(en figur Vachss skapte for denne serien og som fikk sin egen syv hefters serie i 1995) og hvor det hele ender i et maksimum sikret fengsel hvor motsetningene fangene i mellom er i ferd med å tårne seg opp. Og det er en innsatt som ikke fanges inn av overvåkningskameraene. Selve historien er en av de beste når det kommer til Predator, men tegningene i dette tilfellet trekker ned. Og der hadde jeg så vidt nevnt noen tidlige historier om disse høyt utviklede og samtidig meget primitive skapningene fra et helt annet solsystem enn vårt. Ikke slik at menneskeheten har noe til felles med dem ?

Arven etter Robert E Howard

Treskjæreren
Emnet
Kvisthullet

Noen dager føles det som om hodet har foretatt en tidsreise tilbake til grenseområdet mellom Equador og nord-Peru i tiden før 1950 og truffet på medlemmer av Jivarostammen. Resultatet er i hvert fall at det som er igjen på enden av halsen ikke er brukandes til så veldig mye. Dermed er det ikke helt enkelt å komme opp med noe å skrive om. Vel, etter mye om og men kom jeg på en serie jeg har fått lest ferdig.

Aller først bør jeg vel begynne med en unnskyldning. En av de nyere franske serieskaperne er Joann Sfar (født 1971) og av han er det kommet ikke mindre enn tre innbundne bøker av på norsk. Noe som kan sies å være et anselig antall titler når en ser hvor lite norske forlag har satset på europeiske serier de siste 10 årene. Problemet er bare at jeg har ikke lest noen av dem og dermed har jeg litt dårlig samvittighet. Laurent Chabosy (født 1964) er i seriesammenheng bedre kjent under pseudonymet Lewis Trondheim. Han har jeg lest to album av. Kanskje ikke så imponerende når Lewis Trondheim til nå har skrevet og tegnet mer enn hundre titler. Sammen er disse to ansvarlige for å skape en serie som på engelsk har fått navnet Dungeon (originalt Donjon). Sfar og Trondheim har samarbeidet om å skrive og Trondheim tegnet de fleste, men det har vært en rekke andre bidragsytere. Til nå har det kommet rundt en tredve titler. Jeg har lest Duck Heart 1 og 2 i samlet utgave fra amerikanske NBM. Disse er igjen de to første albumene i den andre av i alt fem serier. Biblioteket har bare en samling av de to første albumene i serien Dungeon : The Early Years. Disse to er tegnet av Christophe Blain (født 1970) som igjen også er utgitt på norsk i innbundet format. Hvorfor de samme forlagsmenneskene ikke tenkte på denne serien eller Trondheim vites ikke. Hvordan begynne å beskrive denne serien ? Dette fangehølet det er snakk om er enormt og det blir utsatt for et svært Hostile Takeover og daglig leder trenger en barbar for å kunne gi disse svar på tiltale. En av de ansatte, en and, blir satt til å hente denne og før han får ført ham til lederen går barbaren hen og dør. Anda tar hans plass og ikler seg et sverd, hvor beltespennen senere forteller ham at han kan ikke bruke det eller noe annet våpen før han har utført tre heltebragder. Noe som kan virke litt hemmende når man skal agere barbar. Han får hjelp av den vegetarspisende dragen Marvin, også han ansatt samme sted, og historien har så vidt begynt. Sfar og Trondheim tar frem hver mulige og umulige fantasy klisje og gjør det morsomt. Trondheim tegner glimrende og siden serien på nesten 100 sider får en si det med Mae West : Too Much of a Good Thing Can Be Wonderful. Så var det å få lest resten.