Guys and "dolls"

Jeg har skrevet mye om Matt Wagner tidligere og en av grunnene til det kan være at han er mer talentfull enn gjennomsnittet. Og så er vel også definitivt tilfellet. De senere årene har Wagner jobbet mye for forlaget Dynamite Entertainment og skrevet titler som Zorro, The Green Hornet og The Shadow. Med sistnevnte kom han på ideen om å la denne møte sin egen karakter, Hunter Rose a.k.a. Grendel. Dette skjedde i 2014 i en trehefters miniserie med tittel Grendel Vs. The Shadow. Utgitt i et samarbeid mellom Dynamite og Dark Horse Comics og nå også utgitt i samlet utgave.

På vingene

Året er 1948. Staten Israel har nettopp blitt etablert og alle nabostatene har svart med å erklære krig. Inklusive Irak. Det internasjonale verdenssamfunnet har vedtatt en våpenembargo for ytterligere vanskeliggjøre situasjonen for denne nydannede staten. Det er her handlingen i Yann (Yann le Pennetier) og Andre Juillards album Mezek starter.

Tre for en

Det er tre serier fra Marvel jeg har skrevet mye om og det er Daredevil, Hawkeye og Moon Knight. Sist jeg skrev om dem var de henholdsvis skrevet av Mark Waid, Matt Fraction og Warren Ellis. Siden sist har alle fått nye forfattere og tegnere og det var vel det jeg hadde tenkt å skrive noe om. Og igjen få nevnt disse tre seriene som utgjør noe av det beste Marvel utgir for tiden.

Så var tiden kommet for (igjen) å bli misunnelig på svenskene (10)

Nå er jeg så gammel at jeg husker da svenskene var best i alt. De hadde IKEA, Volvo, Saab, Abba, Roxette, Bjørn Borg, og en total dominans i langrenn. Nå er det bare et tidsspørsmål før de igjen er verdensledende i sistnevnte. Da blir det slik at de masochistiske elementene ved min personlighet muliggjør innrømmelsen av at de også har vunnet nasjonskampen med Norge når det også kommer til tegneserier. Denne gang representert med Peter Bergting og hans grafiske roman Domovoi fra 2015.

Forbrukerinformasjon

Aldri har det blitt gitt ut så mange norskproduserte tegneserier som nå. Forlagene Jippi og No Comprendo har gått i spissen for det som kan sies å være en tegneserierevolusjon for alternative norske serier. Først ute var jo stripemafiaen og ingenting galt med det. Hvis noen hadde fortalt meg for 20 år siden at norske serieskapere skulle få utgitt seriene sine i innbundne bøker og selge titusenvis av eksemplarer hadde jeg sluttet helt å drikke i påvente av denne mirakuløse fremtiden. Men så var det dette med utenlandske kvalitetsserier oversatt til norsk og det er her det lille Minuskel forlag kommer inn i bildet.

Når kriminalitet har en mulighet for å lønne seg

2016 har utmerket seg på den måten at jeg har lest altfor få serier i løpet av disse snart tre ukene av det nye året. Nå kan det for eksempel skyldes at jeg har sett bortimot 20 Disney-tegnefilmer bare denne siste uken (jeg tar igjen for alt jeg gikk glipp av i oppveksten). En av de jeg har fått lest er Mark Millar og Leinil Yu`s første samling av serien Super crooks, The Heist.

Siden det var så altfor lenge siden sist....... (2)

Marvel var det første forlaget til å få rettighetene til å lage tegneserier av Star Wars. Dette blir dokumentert i Star Wars: Den originale serien. På norsk kom disse ut i perioden 1983 til 1987. Jeg kjøpte disse når de kom og det eneste som sitter igjen er hvilken urussel jobb rentegneren Danny Bulandi gjorde. Så et par eksempler på Star Wars serier utgitt etter at Marvel igjen har overtatt rettighetene. Videre har samlingen av Neil Gaiman`s The Sandmann: Overture kommet. Tegneseriekunst! Et par serier fra virkeligheten. March 1 og 2 om borgerrettighetskampen i USA og tegneseribiografien om Pablo Picasso. Garth Ennis presents Battle Classics blir for min del å bli brakt tilbake til 70-tallet hvor en leste Kampserien, Granatserien, På vingene og tyskere og japanere var bare onde. En gyllen tid hvor en fremdeles kunne se alt som svarthvitt. Og en samlet utgave av Regis Loisels praktfulle Peter Pan. Og dette er noen eksempler på hva denne listen inneholder og mer er forhåpentligvis på vei.

Siden det var så altfor lenge siden sist.......

Et nytt år og plutselig renner det inn med nye titler til biblioteket. Av de jeg har merket meg mest ved er brødrene Ba og Moons adapsjon av den brasilianske Milton Haoums roman. Videre at biblioteket endelig har noe av Druillet. Puma blues og Night and the enemy er serier jeg har lest mye om opp gjennom årene og aldri fått sjansen til å lese før nå. Ms. Marvel har fått veldig mye positiv oppmerksomhet og Turf er talk show vert Jonathan Ross`debut som serieforfatter. Biblioteket kommer ikke til å kjøpe inn hele The Complete Peanuts, men en fra hvert tiår får rekke. Alley Oop gikk en stund i gamle Serie spesial og er en serie verdt å sjekke ut. Alt i alt en god miks. Og mer er i vente!

Nå er det definitivt mindre enn et år til neste gang

Med flere blodårer snart tette og nesten hjernevasket av den allesteds nærværende «julestemningen». Hvor det eneste positive er at presangene en fikk var ting en ikke viste en ønsket seg. Og at ens nærmeste kunne vite dette. Allikevel ikke nok til at allerede nå har en begynt å grue seg til hva som igjen vil skje om litt mer enn 11 måneder. Det som ville gjøre neste jul verre var sne.

Nå er det snart mindre enn et år til neste gang

Når denne lissom-psykosen som kalles julefeiring er overstått og blodsukkeret sunket til tolererbare høyder er en forhåpentligvis kommet til slutten av romjulen. Og som en motgift til alt dette maset om fred på jord, det påtatt glade og annet vås kan en kanskje trenge en dose med noe som er nærmere virkeligheten. Så her er en liste over tegneserier en garantert ikke fikk til jul, men virkelig burde.