Dette blir den desidert siste listen i 2010, siden det er den 30.12. og jeg har fri i morgen. Så var det å kommentere noen av seriene. Unknown Soldier er en av de bedre nye seriene jeg har lest i år. Den er så bra at jeg skal kjøpe den selv. Jeg har ikke lest det nye albumet til Manuele fior, men visst det er i nærheten like bra som hans forrige, Ikaros, så har jeg virkelig noe å se frem til. Frederic Boilet er 50 år gammel franskmann som har latt seg fascinere av Japan og japanske tenåringsjenter. Hvis en tenker for mye på det blir det litt creepy, historiene hans derimot er både poetiske og vakre, så det veier da litt opp for det.Joshua Dysart/Alberto Ponticelli : Unknown Soldier : Haunted House
Manuele Fior : Fem tusen kilometer I sekundet
Frederic Boilet/Kan Takahama : Mariko`s Parade
Frederic Boilet : Yukiko`s Spinach
Denne bokserien kom jeg over helt tilfeldig. En grei oppsummering av hva som var verdt å merke seg av amerikanske serier og med utmerkede gjesteredaktører. Etter å ha lest halve utgaven fra 2010 og jeg må innrømme at jeg vet helt klart ikke hva bra tegneserier virkelig er.Diverse/Diverse : The Best American Comics 2006
(Redaktør : Harvey Pekar)
Diverse/Diverse : The Best American Comics 2007
(Redaktør Chris Ware)
Diverse/Diverse : The Best American Comics 2009
(Redaktør Charles Burns)
Diverse/Diverse : The Best American Comics 2010
(Redaktør Neil Gaiman)
Episke amputasjoner er et utvalg av Kvernelands mange litterære amputasjoner(les sammendrag ?) og Jeg, Tor Ærlig samler flere av de tidligste seriene til en av Norges mest produktive serieskapere.Steffen Kverneland : Episke amputasjoner
T.E. Naas : Jeg, Tor Ærlig
Tetsu Sawai : The 14TH Dalai Lama (a manga biography)
Hvis en skal snake om trender så hard et lenge vært at tegneserier blir film, men nå synes det som om at å adaptere bøker til tegneserier igjen er i vinden. Her er fire eksempler på det.Dostojevskij, Mairowitz/Alain Korkos : Forbrytelse og straff
Antoine De Saint-Exupery, Joann Sfar : The Little Prince
H.P. Lovecraft, I.N.J. Culbard : At the Mountains of Madness
Timothy Zahn/Diverse : Star Wars : The Thrawn Trilogy
Steranko er et de største tegneseriegeniene i amerikansk tegneserieindustri noensinne. Denne samlingen har biblioteket hatt før, men så forsvant den etter et utlån. Morrison og Lee`s vri på Fantastiske Fire må bare oppleves. Også kan en aldri ha for mye av Will Eisner.Steranko & co : Nick Fury, Agent of S.H.I.E.L.D.
Grant Morrison/Jae Lee : De Fantastiske Fire 1234
Will Eisner : Spirit 1942-1951
4 kommentarer:
Sfars versjon av "Den lille prinsen" har da kommet på norsk (Aschehoug).
Jeg ser ikke helt grunnen til at et norsk bibliotek skal kjøpe inn en bok på et annet språk når den finnes tilgjengelig på norsk(med mindre det dreier seg om originalspråket, men her er både serien og boken den bygger på franske).
Det ser ut til å være en klar tendens også i norske tegneseriebutikker at man tar inn materiale som er oversatt til engelsk framfor utgaver på norsk og dansk, selv om disse kan være billigere. Om det skyldes at butikkene ikke tar seg bryet med å sjekke hva som finnes på andre språk eller at kundene heller kjøper de engelske utgavene vet jeg ikke.
De seriene som lider mest i denne sammenheng er utvilsomt de europeiske som, selv om de nok ikke er så viktige som de en gang var, fremdeles kommer med mye bra. Albumformatet og de europeiske seriene har aldri fått fotfeste i den engelsspråklige verden.
På norsk utgis i dag primært gamle veletablerte serier (som Sprint og Lucky Luke) samt de aller største kommersielle suksessene blant nyere europeiske serier (som Titeuf og Blacksad). I tillegg kommer noen kritikerroste serier (som Rabbinerens katt og Monsieur Jean) og altså serieversjoner av kjente bøker. De sistnevnte går jeg ut fra at utgis fordi de anses lettere å få solgt inn til bokhandlere (og bibliotek?) enn originale seriefortellinger. De er kanskje også enklere å selge til vanlige bokjøpere.
Danskene utgir fremdeles en del mer enn i Norge, men det er ikke lenger slik som på 80-tallert da det meste som var verdt å få med seg av europeiske serier ble gitt ut på dansk. Og det som kommer er i dag vanskeligere tilgjengelig i Norge.
En trøst er at det ser ut til at flere europeiske serier blir oversatt til engelsk i dag enn noen gang tidligere, men utvalget, særlig blant mer komersielle serier, virker noe tilfeldig.
For det første har biblioteket den norske utgaven. Det står to i barneavdelingen. For det andre er det vel sjelden at norske innbundne utgivelser blir billigere enn engelske. Og til sist er ikke jeg den som ofte klager på oversettelser, men jeg har lest noen oversettelser som var i overkant forferdelige. Da foretrekker jeg engelsk. Et annet eksempel er fantasi oversatt til norsk, på et arkaisk og til tider nesten uforståelig norsk.
Når det kommer til norske utgivelser på biblioteket har de for vane og først havne nettopp i barneavdelingen. Det være seg nye titler eller kulturfond. Utenom det finner jeg det mer og mer vanskelig å holde seg oppdatert m.h.t. utgivelser på norsk. Hvor finner en disse opplysningene. Hjemmesidene til Jippi, No Comprendo eller Egmont er ikke overflødighetshorn når det kommer til informasjon. Når det kommer til de etablerte bokforlagene og deres sporadiske utgivelser faller det helt utenfor mitt ansvarsområde.
Monsieur Jean er en av de seriene jeg ikke forstår kom på norsk. Det må da være serier mer velegnet å selge til et norsk publikum enn denne og hvorfor det krympede formatet. Noe som og ofte skjer med franske album oversatt til engelsk. Når det kommer til det engelskspråklige markedet og franske serier må vel amerikanerne snart oppdage at det er noe som heter god smak og begynne å handle deretter. Også får en krysse fingrene å håpe at det fjerde Blacksad albumet kommer på norsk.
Jeg vet ikke hvordan bibliotekene får oversikt over det som kommer ut, men flere og flere utgivelser synes å komme på mindre forlag (f.eks. Minuskel og Fortellerforlaget).
De fleste norske tegneserieutgivelsene blir fremdeles solgt i vanlige dagligvarebutikker gjennom Bladcentralen. Flertallet av disse er hefter som nok er dårlig egnet for biblioteker. Etter det jeg har forstått er det nå umulig å få tak i blader fra Bladcentralen uten å være en del av systemet. Bokhandlere og biblioteker kan dermed ikke få tak i album de måtte være interessert i (med mindre de vil gå i butikken og kjøpe dem). Det finnes heller ikke noe lager lenger, dvs. at alt som returneres blir makulert.
Det høres ut som om det er noe galt med den interne organiseringen på biblioteket hvis ikke et av to eksemplarer av en tegnseriebok kan stå i tegneserieavdelingen selv om de f.eks. skulle være kjøpt inn på barneavdelingens budsjett. Hvis boken stadig er utlånt fra barneavdelingen og det ikke er noe etterspørsel i tegneserieavdelingen er det selvsagt en annen sak.
Siden samleboken med de tre første Blacksad-albumene nå er utsolgt fra forlaget (uten å ha vært på billigsalg!) er det vel et visst håp om at nr. 4 også vil bli utgitt på norsk (ikke bare som føljetong i Eon), kanskje i kombinasjon med en nyutgivels av de tre første?
Jeg synes ikke Monsieur Jean var det tåpeligste valget for utgivelse på norsk. Selv om det finnes ting jeg ville valgt før den er den etter min mening klart en av de beste seriene som har kommet på norsk de siste årene.
Ellers er det tåpelig hvis europeiske serier ikke lenger skal komme i albumformat i Norge. De storselgende samlingene av norske stripeserier (Pondus & Co) har jo dette formatet.
Litt forsinket p.g.a. for mye fri. Fortellerforlaget hadde jo bare to titler, som biblioteket vitterlig hadde. Av Minuskel forlags sine fire utgivelser har de to første blitt del av innkjøpsordningen. Sikkert fordi det er adapsjoner av viktige romaner. Noe som imponerte Fredrik Wandrup i hans anmeldelse av Mørkets Hjerte i Dagbladet rundt nyttår. Bibliotekssentralen må samarbeide med Bladsentralen og dermed får vi hefter og album fra dem. Når det kommer til norsk og engelsk er det greit at Joann Sfars utgave på norsk står hvor den står og at vi har en engelskspråklig utgave også, siden vi har lånere som ikke leser norsk.
Når det kommer til Mounseiur Jean virket det som om det var en blek kopi av Yves Chaland og andre fra 70 og 80-tallet. De beste seriene som er kommet på norsk de siste årene må muligens være Blacksad og de to samlingene med Jean-Pierre Gibrats album, Utsettelsen og Tyver og angivere.
Legg inn en kommentar