Såvidt julerelatert sludring

I går var det tredje søndag i advent og det eneste jeg venter på er den minimale juleferien jeg vil få. En ting som gjør det utholdelig er at jeg er travelt opptatt med å kjøpe julepresanger til meg selv. Sist jeg var nede hos Outland hentet jeg hefte nr. 29 av Matt Wagner`s Madame Xanadu. Trykket over hele forsiden var Final Issue. Noe som ikke kom som et sjokk fordi jeg har syntes det var noe som manglet med hele serien, men siden det er Matt Wagner var det lov å håpe at han kunne rette på det. No such luck ! Forrige gang jeg skrev om min mer rendyrkede egoistiske side nevnte jeg Vertigo Resurrected og utgivelsen Shoot. Siden har det kommet to til i samme serie. Nr. 2 var Peter Milligan og Ted McKeever`s firehefters miniserie The Extremist fra 1993. Året DC startet opp Vertigo. Ingen kan tegne stygt på en mer interessant måte enn McKeever. Jeg kom først over han når han begynte å tegne Vertigo`s Doom Patrol med nr. 75 og 11 hefter til og så gikk serien inn med nr. 87 i 1995. Rachel Pollack overtok forfatteransvaret etter at Grant Morrison ga seg med nr. 63. Hun brukte altså to år på ruinere det Morrison hadde skapt. Selv om hun har skrevet bøker om astrologi er hun en dyktig tegneserieforfatter. Bare så totalt uegnet til å overta etter Morrison. Det beste med The Extremist er McKeever. Den tredje utgivelsen av Vertigo Resurrected er 10 historier fra Vertigo`s årlige utgivelser, Winter`s Edge, som kom i perioden 1998-2000. Disse tre heftene inneholdt spesialskrevne historier av bl.a. Garth Ennis, Brian K Vaughan, Peter Milligan og Neil Gaiman. Disse er også representert i Vertigo Resurrected sammen med Paul Pope, Dave Gibbons og Jon J Muth m.fl. I reklamen for Vertigo Resurrected står det : ten previously uncollected short stories from the pages of VERTIGO WINTER'S EDGE. Selvfølgelig leste jeg det som uutgitte, men nei de er bare ikke blitt samlet før. Den fjerde utgivelsen av Vertigo Resurrected, kommer 15.12., samler Hellblazer nr. 57 og 58 som ikke finnes i noen av de tidligere samlingene. Det er litt rart siden de begge er skrevet av Garth Ennis og tegnet av Steve Dillon. Helt til en har lest historien. Et våpenfirma stjeler lik fra likhus for å teste ut sine nye våpenmodeller på dem. De avdødes sjeler lider og John Constantine tar med seg Chas ut i det grønn og ordner opp. Dillon får i hvert fall muligheten til å tegne en rekke i stykker skutte lik. De to andre Hellblazer heftene er 245-46. Skrevet av Jason Aaron (Scalped) og tegnet av Sean Murphy(Joe the Barbarian). Jeg har alle disse fire heftene fra før og Aaron`s fortelling om John`s fortid i bandet Mucous Membrane er ikke noe jeg husker spesielt godt, snart to og et halvt år etter å ha lest dem. Siden jeg først skulle nevne Hellblazer historier som ikke var all verden, så var Hellblazer : City of Demons 1-5, som jeg nettopp har fått komplett, en historie som startet lovende og siden bare ble noe en hadde lest mange ganger før. Forfatteren Si Spencer rakk å få med en rekke oppramsinger av etter hvert ordinære uhyrligheter og Sean Murphy fikk tegne dem. Det ble ikke plass til noen av de kjekke julepresangene, men det er ikke julaften ennå….