Fri dressur sludring

Jeg har hatt altfor mye fri i det siste og siden jeg er en, av få, som ikke har internett hjemme blir innleggene sjeldnere. Ikke at det nødvendigvis er noe galt med det. En skulle tro at jeg benyttet all denne ekstra fritiden til å få lest flere tegneserier, men slik blir det ikke. Tv-slave er for en klisje å regne, mens fjernsynstrell nok er dekkende i mitt tilfelle. Så har det nettopp vært lønning og dermed det månedlige besøket hos Outland. (Jeg må for øvrig innom før neste lønning i og med at bok 2 av Greek Street kommer den 17 denne måneden og bok 14 av Fables kommer 01.12.). Det som lå og ventet av abonnementer var Madame Xanadu nr. 28, Scalped nr. 42 (som utrolig nok bare blir bedre og bedre) og Hellblazer nr. 272. Nr. 25 av Terry Moore`s Echo glimret ved sitt fravær. Han skal for øvrig avslutte denne serien med nr. 30. Noe som gir håp om at han kanskje neste gang kommer med noe som er litt mer givende. Noe som også var lagt av til meg var de to første heftene i den nye fem hefters Hellblazer miniserien, City of Demons. Denne er skrevet av Si Spencer, som tidligere har skrevet seriene Books of Magick og Vinyl Underground, og tegnet av Sean Murphy, som hadde sitt store gjennombrudd hos Vertigo som tegneren av Grant Morrison`s miniserie Joe the Barbarian. Historien begynner lovende. Constantine blir først forsøkt ranet og ordner det på sin helt spesielle måte og går så hen og blir påkjørt. I ambulansen og senere på sykehuset møter vi en ny side ved Constantine, nemlig hans bablende astrallegeme. Astrallegemet gjenforenes med vertskroppen og to leger ved sykehuset fatter en stor interesse for Constantine`s meget spesielle blodtype, se første samling : Dangerous Habits. Og der kommer demondelen inn. Kan ikke si annet enn at det virker ganske lovende. Et av frynsegodene som tegneserieansvarlig ved Stavanger bibliotek, kanskje det eneste når man jobber i et lavtlønnsyrke, er at en får muligheten til å lese alle de seriene som blir bestilt. I løpet av et år blir det en del titler. Nå er det slik at jeg har samlet serier uendelig mye lenger enn jeg har jobbet på denne plassen. Derfor gikk jeg, mens jeg ennå hadde penger på kontoen, til innkjøp av de fire samlingene av Brian Wood`s Northlanders, selv om jeg har lest de tre første på biblioteket. Hans serie DMZ er glimrende, men Northlanders er eventyrserien modernisert og gjort helt riktig. Det blir nesten ikke bedre. Derfor har denne serien en nødvendig plass i min bokhylle, litt forsinket. Det siste jeg kjøpte var det 100 siders heftet Vertigo Resurrected. Her presenteres 8 korte historier fra Vertigo`s forskjellige antologiserier på nytt. Skrevet av bl.a. Grant Morrison, Garth Ennis, Peter Milligan og Brian Azzarello. En sjeldenhet er en historie tegnet og skrevet av Brian Bolland. Han har tegnet mindre enn en håndfull serier siden Batman : The Killing Joke og nesten utelukkende tegnet/malt cover. Allikevel er det ikke slik at noen av disse historiene vil få en fremtredende plass i tegneseriehistorien. Det som gjorde denne utgivelsen interessant var utgivelsen av det som var ment å være Hellblazer nr. 144. Dette var heftet daværende visepresident hos DC Comics, Paul Levitz, personlig grep inn og fikk stanset. I etterkant av Columbine tragedien så han denne historien som muligheten for å få maksimal negativ pressedekning. Forfatteren av historien er Warren Ellis, som umiddelbart trakk seg fra serien, og tegnet av Phil Jimenez og Andy Lanning. Historien er kort fortalt det at en FBI agent etterforsker en rekke drap hvor elever umotivert skyter medelever. I flere av videoopptakene dukker Constantine opp i bakgrunnen. Det viser seg at han er der for selv å finne forklaringen på hvorfor dette skjer. Og løsningen han fant var at disse desillusjonerte ungdommene i møte med sine like desillusjonerte mulige drapsmenn sier Shoot. Hvorvidt det var riktig å stoppe dette heftet fra å bli utgitt får bli gjenstand for en prinsipiell diskusjon. Og hvorfor gi det ut mer enn 10 år senere ? Det som er tilfelle er at denne historien er ikke blant Ellis` mest inspirerte øyeblikk. Og dette var det jeg kjøpte hos Outland denne gangen.