Et bevis på det motsatte

The Black Flame(First Comics, tegnet av Tom Sutton), Killraven : Warrior of the Worlds(Marvel Comics, tegnet av P Craig Russell), Sabre(Eclipse Comics, tegnet av Paul Gulacy) Og Nathaniel Dusk(DC Comics, tegnet av Gene Colan) er serier skrevet av Don McGregor(født 1945). Disse har jeg selv og min konklusjon etter å ha lest disse og andre av hans serier har alltid blitt at han bedriver ord. Sider hvor tegningene så vidt får plass blant alt det skrevne. Når det kommer til tegneren Marshall Rogers har jeg kanskje allerede nevnt at han er av mine favoritter. Gene Colanhar jeg vel knapt nevnt tidligere og det er synd og skam fordi han er framifrå tegner. De to sistnevnte samarbeidet med McGregor på hver sin historie om de to privatdetektivene Ted Denning og Bob Rainier og som nå er samlet i Detectives Inc(IDW Comics, opprinnelig utgitt av Eclipse Comics i 1980 og 1985). Siden jeg har disse ordrike opplevelsene med McGregor fra tidligere har det tatt meg flere måneder å lese denne samlingen. Og selvfølgelig begynner den med en syndeflod av ord. Så er et en ting jeg motvillig innrømmer. Og det er at når jeg har gjort meg opp en mening på forhånd om at jeg ikke liker noe og så får det motbevist blir jeg urimelig glad. Grunnen til at jeg begynte å lese denne serien var at jeg ville lese den serien tegnet av Rogers jeg har ventet 20 år på å lese. Det som viser seg er at Rogers er den minst viktige grunnen til å lese denne serien. Gene Colan briljerer og McGregor har skrevet to historier med litterære kvaliteter en ikke fant i datidens amerikanske tegneserier og heller ikke veldig ofte nå. Jeg er ikke noe videre når det kommer til tekstanalyse, men McGregor`s beskrivelser av livet i New York på slutten av 70-tallet og hvordan en nå 30 år senere føler at det ikke er noe foreldet over det hele, snarere at et har sittet i en tidsmaskin i form av en tegneserie og bare er til stede. Det som er det mest imponerende med Detective Inc. er temaene som blir tatt opp. I den første historien A Remembrance of Threatening Green er skilsmisse, homofili, abort og frykten for The Green noen av temaene. At Denning er farget og Rainier ikke var heller ikke noen vanlig kombinasjon da (Okay, Marvel`s Luke Cage/Iron Fist). A Terror Of Dying Dreams og konemishandling er et av de sentrale temaene. En blir fortalt at i hvert fjerde ekteskap i USA utsettes kvinner for mishandling. Det er vel ikke slik at dette har forbedret seg nevneverdig frem til i dag. Dette er alle veldig alvorlige ting å skrive noe om og i tegneserieformatet kunne dette lett blitt forenklet og dummet ned til lettvinte løsninger, men McGregor styrer unna og leseren blir sittende igjen og må tenke selv. Disse historiene ble en milepæl i amerikansk seriehistorie når de kom ut og de holder seg utrolig godt. Jeg skal aldri si noe stygt om Don McGregor igjen eller til neste gang jeg prøver å lese The Black Flame.