Mestermøte

Den første crossoveren* jeg leste var Superman og Spider-man som traff på hverandre i 1976. Senere møtte The Batman Hulk i 1981 og kom 1991 møtte han Judge Dredd for første gang. Noe som var mer komplisert enn de første. Disse superheltene var samtidige, mens Judge Dredd befinner seg i Mega City 1 og det 22. århundre. DC og Marvel hadde hovedkontor et par steinkast fra hverandre i New York. Fleetway`s lå i London og dermed ble Batman/Judge Dredd : Vengeance on Gotham også den første amerikansk/europeiske superhelt crossoveren.
*Jeg kommer ikke på noe tilsvarende norsk ord, men det kan bety at to forskjellige forlag samarbeider om utgivelser hvor de respektive forlags karakterer møtes i hverandres utgivelser. Og hvis ikke det var en kjelkete forklaring, så vet ikke jeg.

Siden det er en grunn til at jeg nevner dette så er det at biblioteket har fått inn The Batman/Judge Dredd Files. Denne samler tre av de fire utgivelsene hvor disse gravalvorlige mennene har møttes og instinktivt mislikt hverandre. På tross av dette er de tre seriene til tider ganske morsomme. Hvis en kan si at et samarbeid mellom Judge Death og The Joker om systematisk utryddelse av menneskeheten er noe å trekke på smilebåndet av. Eller samme Judge Death og Mean Machine`s eskapader i Gotham City eller en homicidal The Riddler i en helt ukjent dimensjon. Fornuftens stemme oppi dette blir ofte gitt den telepatiske PSI Anderson.

Alle fire av disse historiene er skrevet av, det som var radarparet, Alan Grant og John Wagner. De hadde lenge et samarbeid som var uten sidestykke(skrev bl.a. Detective Comics sammen en periode)og så var det noe som skar seg. Vengeance on Gotham er malt av Simon Bisley, i The Ultimate Riddle er det Bisley-eleven Carl Critchlow og til slutt har Glenn Fabry og Jim Murray delt på oppgaven i Die Laughing! Dette er den samme stilen som var representativ for Judge Dredd historiene i både 2000 AD og Judge Dredd Megazine. Vendetta in Gotham ble tegnet av Cam Kennedy(Star Wars : Dark Empire 1 og 2)og skiller seg ut i forhold til de tre i denne samlingen. Så hvis en har lyst å lese noe som ikke er altfor intellektuelt stimulerende og samtidig underholdende er denne samlingen et alternativ.