Den europeiske historien er fylt med ærerike hendelser. 30-års krigen, pogromene som ble effektivisert i perioden 1933-45, den nesten vellykkede utryddelsen av de opprinnelige beboerne i Vestindia og så var det de som ble brakt inn som erstatning for disse. En av de mest lukrative måtene å tjene penger på i den økonomiske verdenshistorien og nesten like menneskefiendtlig som den vestlige utbyttingen av dagens afrikanske land. Slavehandelen er en skamplett som aldri kan vaskes bort og hvis konsekvenser gjør seg gjeldende den dag i dag. Et eksempel på hvor forferdelig denne handelen var kom etter at britene forbød slaveri i 1833. Da begynte britiske marineskip å patruljere slavehandelsrutene for å opprettholde forbudet. Svinepelsene som holdt på med dette hadde en løsning. De lenket alle slavene sammen og festet lenken til et anker. Var det fare for å bli bordet slapp en bare ankeret og problemet var løst. Selv med slike tilbakeslag var det nesten umulig ikke å tjene enorme summer på denne handelsvirksomheten. 
Svart last er femte album i Francois Bourgeons serie Vindens Passasjerer. Hovedpersonene har her gått om bord i slaveskipet Marie Caroline med destinasjon Karibien. Skipet har en usedvanlig strikt kaptein og den som overtar etter at førstnevnte blir drept i en ulykke er ikke mindre autoritær. Issa har med seg sin fargede kammerpike Alihosi, gitt henne som gave tidligere. Hun blir sendt tilbake til slaveseksjonen og hun er det som gjør den store forskjellen når slavene får en mulighet til å gjøre opprør. Siden dette ikke er Amistad ender reisen der den var ment, øyen Cap Francais. 
Vel fremme blir Issa venner med den litt spesielle adelskvinnen Madame de Magnan og vist hvordan slaveriet fungerer i praksis. Hoel blir gjenkjent, siden han har vært etterlyst siden slutten på album nr. 1, og flykter. Bare for å bli shanghaiet som mannskap om bord på en av tidens mest beryktede piratskip. Kapteinen her viser seg å være en gammel kjenning. Mary og barnet reiser hjem til England. Det siste en ser av Issa er hvor hun i regnværet leker med barn på en sandstrand. Og slutten er helt åpen. 
Dette er en av de mest realistiske og grelle skildringene i tegneserieformat av den uhyrligheten salg av mennesker var. På samme måte som Bourgeon har klart å skape en fantastisk gjengivelse av denne historiske epoken. Svart last kom i 1984 og var ment å være det siste albumet i serien, men takket være kontraktsmessige uenigheter kom det to album til 25 år senere. Disse to skal jeg skrive om senere siden jeg ser dem som en unødvendig epilog til de fem opprinnelige albumene i serien Vindens Passasjerer. 
2 kommentarer:
Jeg husker disse albumene godt. Bourgeon må ha gjort en utrolig researcjobb med alle detaljene fra seilskutetiden. For meg var det særlig det første bindet og skildringen av det blodige sjøslaget som gjorde inntrykk.
Litt forsinket svar :
Hva som slo meg med sjøslaget i bind 1 var at det var langt fra det som ble beskrevet i bøkene til Frederick Marryat og jeg tviler på om Jacob Ærlig hadde vært en favoriitbøkene mine hadde jeg først lest Bourgeon.
Det er ikke noe tvil om at han gjør grundige forberedelser når han lager serier. Det kan en vel også se ut fra det faktum at han har gitt ut. Fra og med de to første albumene i serien Pestfuglene, videre de nå syv i Vindens Passasjerer, etterfulgt av de tre i Skumringens Venner og til slutt de fire albumene i serien om Cyan. 16 utgivelser, pluss den han debuterte med i 1978 hvor han tegnet etter et manus av forfatteren Pierre Dhombre, er ikke all verden. Spesielt når en ser at 9 av dem ble utgitt i perioden 1978-84.
Til slutt vil jeg bare si at alle de fem første albumene gjorde et uutslettelig inntrykk, men det grusomste og mest tankevekkende var allikevel det som ble vist i nr. 5.
Legg inn en kommentar