En reiser vel aldri helt gratis ?

Det er en grafisk roman jeg har brukt over en uke på og hvor jeg bare har kommet halvveis. Dette skyldes ikke at den er vanskelig å lese eller ikke holder mål m.h.t. kvaliteten. Snarere tvertimot. Serien det er snakk om er Sarah Glidden`s How to Understand Israel in 60 Days or Less. Med en tittel som nok er ment en smule ironisk. Dette er hennes første grafiske roman og den kom på Vertigo i forrige måned. Her forteller hun om sin Birthright tur til Israel. Disse turene er et gratis tilbud for jødiske ungdommer/unge mennesker som er bosatt utenfor Israel. Det eneste en forplikter seg til er å besøke tre historiske minnesmerker og ellers får en guidet tur rundt om i landet. Sarah er bosatt i New York og reiser sammen med bestevenninen Melissa. Ingen av dem er spesielt religiøs bakgrunn og før de får borde El Al flyet på Newark flyplass blir de grundig utspurt om sin religiøse fortid og blir bedt om sine hebraiske navn. Noe som er enkelt for Sarah, men Melissa har ingen snøring på hva det kan være og må dermed gjennom en enda grundigere sikkerhetskontroll. Sarah har som utgangspunkt et meget skeptisk syn på Israel og tar det for gitt at hele turen vil være et sammenhengende forsøk på å hjernevaske dem til å se at alt Israel gjør er riktig. Det finnes vel knapt en mer schizofren nasjon enn Israel. En har de ortodokse som tror at tiden kan skrus 2000 år tilbake, en del av befolkningen med vestlige demokratiske verdier og palestinerne både innenfor grensene og rett utenfor. Og med hat og uenighet hvor enn en vender seg. Alle disse blir gitt en stemme og en som leser innser at det finnes ingen som har det absolutte svaret. Og at det å komme opp med mulige løsninger på disse problemene best gjøres når en befinner seg langt unna konfliktområdet. Glidden kan minne om Guy DeLisle, men hvor han bare observerer er Glidden i høyeste grad subjektiv. En annen serie det er naturlig å sammenligne med er Rutu Modan`s Exit Wounds. Både innhold og tegnestil. Begge har den litt naivistiske Ligne Clair stilen. Når jeg nevnte i innledningen at det går smått å lese den så er det fordi jeg synes dette er en bok som er så viktig at en bør ta seg den tiden en trenger for å få lest den på måten den fortjener. Dette er kanskje en av de viktigste tegneseriene som har kommet ut i år og uavhengig av hvilken av partene en sympatiserer med bør en lese den. Og lære noe !!