Som så mange andre har jeg sett Spike Lee`s film Malcolm X fra 1992. En biografisk beretning hvor Denzel Washington spiller hovedrollen som Malcolm X og er vakker, høyreist, stolt og et fyrtårn for afroamerikansk bevissthet. Det var filmen og mange filmer senere (og Spike Lee har siden ikke vært synonymt med kvalitet m.h.t. hver film han har laget) innser jeg at mye er glemt av denne filmen. Grunnen til å nevne dette er at jeg har nettopp lest en tegneseriebiografi om Malcolm X og hans liv og levned. Også det at en her forsøker å forklare det faktum at en snakker om en av de mest innflytelsesrike afroamerikanere i det 20. Århundre.
Forfatteren er Andrew Helfer (mest kjent som redaktør for Piranha og Paradox Press. Skrev også serien The Shadow på åttitallet) og han har lest sine kilder grundig. Han har klart å komprimere et liv levd ned til 102 sider og det virker som ingen store begivenheter er utelatt. Boken er illustrert av Randy DuBurke. Han vant Coretta King / John Steptoe prisen i 2003. Hans helt spesielle teknikk med å tegne over fotografier og det at han behersker det svart hvite så fullkomment, gjør serien enda mer verdt å lese.
I boken får vi vite at Malcolm X ble født i 1925 som Malcolm Little. Født inn i fattige kår i Omaha, Nebraska. At han i tenårene i sin begeistring for det han trodde var en svart livsstil i Harlem, New York gjorde ham kriminell og narkoman. At han i fengselet ble overbevist om at Islam (den amerikanske varianten) var veien ut av uføret. Senere kom konfrontasjonen med ledelsen i Nation of Islam som førte til mordet på han i 1965. Og her kommer jeg til det som blir det definitive ankepunktet. Hvorfor ble han så stor ? Hva var det talene hans inneholdt som overbeviste folkemengdene da og som ennå blender mennesker i dag. Hvorfor blir ikke eksempler på dette gitt i denne boken ? Han tilbrakte sin siste natt bevæpnet på et hotellrom og allikevel gikk han morgenen etterpå til et møte i forsamlingen. Parallellen til han som engang satt i Getsemane kan sies å være flere. Man får vite mer om personen Malcolm X ved å lese denne boken, men den en sitter igjen med en del ubesvarte spørsmål. Kanskje fordi det nettopp er en tegneserie ?
Det er en grafisk roman jeg har brukt over en uke på og hvor jeg bare har kommet halvveis. Dette skyldes ikke at den er vanskelig å lese eller ikke holder mål m.h.t. kvaliteten. Snarere tvertimot. Serien det er snakk om er Sarah Glidden`s How to Understand Israel in 60 Days or Less. Med en tittel som nok er ment en smule ironisk. Dette er hennes første grafiske roman og den kom på Vertigo i forrige måned. Her forteller hun om sin Birthright tur til Israel. Disse turene er et gratis tilbud for jødiske ungdommer/unge mennesker som er bosatt utenfor Israel. Det eneste en forplikter seg til er å besøke tre historiske minnesmerker og ellers får en guidet tur rundt om i landet. 
Sarah er bosatt i New York og reiser sammen med bestevenninen Melissa. Ingen av dem er spesielt religiøs bakgrunn og før de får borde El Al flyet på Newark flyplass blir de grundig utspurt om sin religiøse fortid og blir bedt om sine hebraiske navn. Noe som er enkelt for Sarah, men Melissa har ingen snøring på hva det kan være og må dermed gjennom en enda grundigere sikkerhetskontroll. Sarah har som utgangspunkt et meget skeptisk syn på Israel og tar det for gitt at hele turen vil være et sammenhengende forsøk på å hjernevaske dem til å se at alt Israel gjør er riktig. Det finnes vel knapt en mer schizofren nasjon enn Israel. En har de ortodokse som tror at tiden kan skrus 2000 år tilbake, en del av befolkningen med vestlige demokratiske verdier og palestinerne både innenfor grensene og rett utenfor. Og med hat og uenighet hvor enn en vender seg. 
Alle disse blir gitt en stemme og en som leser innser at det finnes ingen som har det absolutte svaret. Og at det å komme opp med mulige løsninger på disse problemene best gjøres når en befinner seg langt unna konfliktområdet. Glidden kan minne om Guy DeLisle, men hvor han bare observerer er Glidden i høyeste grad subjektiv. En annen serie det er naturlig å sammenligne med er Rutu Modan`s Exit Wounds. Både innhold og tegnestil. Begge har den litt naivistiske Ligne Clair stilen. Når jeg nevnte i innledningen at det går smått å lese den så er det fordi jeg synes dette er en bok som er så viktig at en bør ta seg den tiden en trenger for å få lest den på måten den fortjener. Dette er kanskje en av de viktigste tegneseriene som har kommet ut i år og uavhengig av hvilken av partene en sympatiserer med bør en lese den. Og lære noe !! 
Dermed skal jeg fortelle litt av historien om Nat Turner. Han blir født i Virginia i 1800. I en verden hvor slaver blir behandlet som umælende krøtter er det slik at Turner viser tegn på genialitet. Hvor slaver er nektet enhver form for undervisning lærer han seg selv å lese og skrive. Turner vier siden mye av sin oppmerksomhet mot det guddommelige og ender vel opp som det en ville kalle en fundamentalist. Han blir eldre og stifter familie. Så kalver det hele galt når familien blir solgt på auksjon. Kort tid etter samler Turner andre desperat misfornøyde slaver og går til aksjon. Det er 21.08. 1831 og i løpet av mindre enn to døgn dreper disse 55 mennesker, hovedsakelig kvinner og barn. 
Kyle Baker har valgt å fortelle denne historien og gjør det helt enestående. Jeg kan ingenting om tegneteknikker, men her ville jeg gjettet på kullstift. Uavhengig av teknikk så levendegjør Baker`s svarthvite tegninger historien på en ytterst særpreget måte. Historien starter i en landsby i Afrika, fortsetter med den umenneskelige ferden over Atlanteren og avslutter med Turner`s liv og levned. Hele serien er fortalt uten ord. Den eneste teksten i serien er hentet fra The Confessions of Nat Turner og som ble skrevet ned i fengsel, mens Turner ventet på å bli henrettet. I begynnelsen blir det også sitert fra en biografi av en skipper på en slaveskute. 
Jeg har et problem med denne serien og det er : Hva er det som gjør Nat Turner`s opprør verdt å minnes ? En mobb hvor massakrering og plyndring var det eneste de fikk utrettet. Hva er det som er beundringsverdig med å senke seg ned på et nivå som er ennå lavere enn motstanderen du kjemper mot. På den annen side kan det også være at dette er et av de første dokumenterte forsøkene på aktiv motstand mot det groteske uvesenet slaveriet var. 
